Tro og håp

Gå stille gjennom livets kav og mas, og glem ikke hvilken fred det kan være i stillheten.
Sørg for å ha et godt forhold til alle mennesker uten å være svak.
Tal sannhet rolig og klart og lytt til andre, selv de kjedelige og uvitende; også de har sitt å berette.
Unngå støyende og aggressive mennesker, de er en prøvelse for ånden. Dersom du sammenligner deg selv med andre, kan du bli bitter eller forfengelig; for det vil alltid finnes noen større og noen mindre enn deg.
Gled deg over hva du har oppnådd, så vel som over dine fremtidsplaner. Vær interessert i din egen fremgang, men likevel i ydmykhet; det er en virkelig verdi i livets skiftende tilskikkelser …
Plag deg ikke med unødvendige bekymringer.
Mye angst skyldes tretthet og ensomhet. Ha orden på ditt liv, men tillat deg også å være snill mot deg selv. Du er et barn av universet, ikke mindre enn trærne og stjernene; du har rett til å være her. Og enten du forstår det eller ikke, så tvil ikke på at universet utvikler seg slik som det skal…

Max Ehrmann 1920-årene

Med disse ordene takker jeg for 2010 og ønsker og håper at dere alle vil få ett innholdsrikt og magisk nytt år 2011.

~Helen~

2 år ittepå…

Endeliggen konne jubelen sleppas laus i heimen.
Vett dokker ka? Jo liftgardinå e på plass å maen har sloppe ut magen ijenn.
Ikje såå lett å gå på udstilling kan dokker sjynna.
Nå e det fritt fram me kosebokser , nattas mitt på dagen å sånne ting.
Men det såg jysla skommelt ud ei stonn – det vil sei det såg begsvart ud!
Vett ikje om dokker huske fra i fjor desember, då prøvde maen seg på å måla vinduskarmane! Når me entra butikken så fant me ud atte målå va skikkelig galne, å jem bar det. An tørrde ikje målå de ijenn før nå i desember…
Inn i butikken ijenn me friskt mod, å denne gangen va det dåttårå å meg så jekk. Målå stemde de å gardinstoffe blei plokt ud.

I går konne me stolt henta de!
Å i dag tog me de fram! Eg tog opp ett å sko plassera det i vindue – djiiii – det va for brett.
Konne jo ikje sedda det på skrå heller! Maen fekk kjeft å lippå hang.
Eg går å legge meg sa eg te an… dridsure entra eg sengå.
Dokker kan sikkert tenka dokker ka tankar så for jynå skolten på u dridsura i sengå??
Sovna jore eg og! Sååå sure va eg.

Maen vekte meg å sa: Må du komma opp litt!
Kaffor då? Sa eg.. phuuuf – gidde ikje det, sa eg te an.

Men eg potla meg nå opp!
Å der mitt i vinduå (8 stykker) va liftgardinå på plass!
Ikje vett eg kan han jore, å ikje vil eg vida det heller (avåte e det best å ikje vida alt) Så maen fekk skrøyd å ett durabelig kyss! Flinke maen min…

Gledelig jul til dere alle

De beste ønsker for julen til dere alle.

Borte – jemma - uavgjort!

Nå tror dokker sikkert at eg sidde her å tippe på foball, men gjørr ikje det egentlig.
Men for tiå så føle eg meg sånn – borte – jemma – uavgjort! I håve.
Akkorat så eg ikje heilt klare å fylla me i tiå liksom.
Eg sidde å varetelle, har hollt på 1 måne nå å e nok ikje ferigge før udi januar ein eller aen gang.
Så konklusjonen e akkorat lige så an va i fjor å i forfjor å neste år! Eg lere aldri!
Her om dagen fant eg du atte eg sko ha julaftå jemma i år.
Pinnakjøde va ikje kjypt inn, hallferigge me julakort prosjekte, presangar? Ka e det liksom?
Så på mandag va det full rulle på 2 jul i svingen, og både mad å kort va i hus. Presangane får eg ta på litla julaftå – må jo fylla tradisjonen vett dokker.
Men nokk om det – eg e egentliggen her inne for å sei dypt unnskyld te mine trofaste lesare å fyllera så e flinke te å legga igjen fine ord te meg. Unnskyll så utrolig møye, men eg love å komma sterkare tebage i 2011! Eg love!
Ønske dokker adle ei fantastiske førjulsti – kos dokker.
Varme klemmar fra telleLaura.

Ska ALDRI merre ta bussen!

I går kvell hølja det ner på ekta Stavangersk vis – å det vil sei atte reggene kom i adle retningar, adle mulige vinklar, bådde nerøve, siesvis å baglengs.
Å udpå nåttå så bjynte det å blåsa jysligt å i tillegg kom snøen for follt. Å dokker vett – Rogalendingar så våkne opp te isholka på veien e ikje det bitten goe! Me bler heilt lama heile gjengen. Alt snigle seg avgåre, teåme de me sommardekk prøve seg! Å de me sommardekk sinke jo den allerede forsinka køå! Så kan dokker tenka dokker kossen det e her på det versta!
Eg la adle julashopping planane på hyllå, eg ville du å drida meg ud, skjeina sieslengs langs veien. Nei vett dokker ka! Minstå blei pissesure å lippå hang. Se for dokker det syne dokker! Så eg øvetalte maen te å svippa osse bort te nermaste shoppingsenter… an sa ja hvis me tog bussen jem ijenn! Rett før eg sporte om an ikje va på denne planeten, men fant du atte det va jo faktisk bere enn ingenting.


Så avgåre Kåre bar det, sjeinte oss nerijyånå gadene så glade å fornødde.
Itte m eva ferrige å shoppa, sto utfordringane i kø!
1. Kor går bussen i fra?
2. Har me busspengar?
3. Kaffor ein buss ska me ta?
4. Ka ti komme bussane?
Me fant nå fram, pengar hadde me å bussrudå va klistra fast i skure. Inge fare då vett dokker.
Me fant du atte me konne vella å ta enten buss nommer 3 eller nien. Men eg håpte jo atte trien kom fysste, for det va ikje så langt fra huset den sko stoppa.
Mens me sto der å skamfrøys fyldes skure opp av blåfråsne folk så sko sama erene så oss.
Plutseliggen så kom trien, glae å fornødde hoppte me på, betalte ei halle formua å satte oss ner.

Me bjynte å nerma oss holleplassen vår å leida febrilsk itte stoppeknappen. Me knappen i øyesyn, klar te å hiva meg øve an – tror dokker ikje då atte bussen svinge av ein heilt aen plass!
Skjer sa eg te jentå mi…å for fram te sjåføren.
Hei du sa eg te an – tar ikje du feil vei nå?
Naj sa an, eg ska te Viste.
Nei det ska du ikje sa eg – du ska ronnt ringen, for det står på rutå atte trien ska den veien!
Naj naj naj sa an –eg ska te Viste.
Ja ska du te Viste så ska jaffal ikje me det. STOPP BUSSEN me vil av!
Her? Sa an.
JA HER sa eg!
Vips der sto me mitt i veikanten, skamfrøsne å galsoltne.
Ska ALDRI merre ta bussen – det e jaffal sikkert.

Pøbelfaddere 2011

Kalimera har nå blitt stolte pøbelfaddere for Pøbelprosjektet 2011.
Hvert år forsøker vi å gi vår støtte til 1 eller flere prosjekter.

Pøbelprosjektet ble stiftet i 2007 av Eddi Eidsvåg.

Pøbelprosjektet startet i Eddis bakeri på Sandnes hvor Eddi tok inn utsatt ungdom som lærlinger og hjalp dem videre ut i fast jobb. Selve kurskonseptet ble først utviklet for enslige forsørgere på overgangsstønad som skulle tilbake i jobb. Pøbelkonseptet bygger på disse erfaringene og vi tar i bruk alternative undervisningsmetoder som psykodrama, lek og spill for å hjelpe ungdom som har falt ut eller står i fare for å falle ut av videregående skole.

Les mer om Pøbelprosjektet her