Mastra vs Sunde

We are family.
Dokker har sikkert hørrt sangen ”We are family” – å det e gått ongene føle det sånn!
For i går ringde nemmeliggen an David – å sporte så kjekt – ”kan eg låna ballar, drikkeflasker, nøglane te klubbhuse å skonå te trenaren?” For eg å Werner å någen te vil trena – å så e dorr ein så ikje har foballsko me seg.
Så i går va skonå te trenaren på udlån te ein Tasta guttonge. Men eg tippe atte den stakkar ongen tar meg seg egne sko neste gang… for det fyssta fekk an gnagsår (de va for små) å så (får det e ikje te å komma udenom) – trenaren sine sko lokte jyseligt!
På toppen av det heila kom an Werner jem skada å må vera maskot ijen.

Mandige publikummar
Ska ikje så møye te før ein mann føle seg mandigge.
Her sidde Bønnaen me hoen sin...
Tronheims supporteren vår e på plass.
Her e dagens sitat fra an Karl – sitate e te dokker guttar.
Jeg startet heiinga litt før kl 13.33 i dag, flagget ble hengt opp tre sekunder før kl 20.00 og nå har jeg nesten ikke stemme igjen. Men bra er det å vite at det fungerer, for det har vi da sett. :)
Nå sitter jeg her, selvsikker og forberedt på en seier og svært så spent på om hvitløkstreningen virker som tenkt. Tvi tvi for oss, Sunde som selvfølgelig er laget mitt fortsatt...

Mastra vs Sunde onsdag 16.juni 2010.

Go bananas
På veien inn te Mosterøyå så fekk me ein jysla goe idè – me stoppe å kjøbe bananer te adle guttane, for de trenge någe ekstra energi – det visste me jo av erfaring då. Dokker vet – någen av de går jo på sjølstyr å ede pizza rett før ein kamp. Et tiendels minutt før me parkerte udfor Rimi’en så spant an Runar å an Thomas avgåre fra nabobygge – ja rektigt! Fra Pizza Hjørna på øynå., me fodla fange i varme pizza.
Vell inne i garderoben fekk adle uddelt kversi banan – an glei ner på høykant, å gjore godt for adle mann. Stemningå va på topp å me gleda oss te kampen.
Ud på banen for de – eg blei hengane ijen (blei opptatt me någe viktigt) å kom sigane inn på banen mitt onna oppvarmingå. Åhh – der e du jo sa an Moffi, eg va redde du ikje kom! Å det e jo allti kjekt å hørra sånt.

Veteranar å dommar
Lagledaren entra banen akkorat i det dommaren kom dinglane (va juggu meg ikje møye fart i han kan eg lova dokker)… å vett dokker kan an sa te meg! – Han pekte på någen gått gått voksne spelare (tror de kalle seg veteran lage) – å sa – Hei har dokker tatt me dokker forsterkningar! Holy makaroni tenkte lagledaren – feila han!

Maskotten å lagledaren kotsje på sielinjå

Så langt årets suraste tab. Itte fysste omgang leda me 1-3 å Mastra sitt mål va i tillegg ein gedigen kjempeåffside - det va det jaffal ingen tvil om. Å tenk atte ett av målå kom så følge av ett frispark så blei slått rett på mål å returen blei satt inn.
Me hadde desuden flerne store sjangsar å sko ha leda me ett par mål te. Dette va årets beste omgang så langt å me spelte flotte foball på ein hompitte grasbane udi havgabe å grastussane lå bada i ein nydelige kvellssol. Det heila va ispedd me mågåskrig å lagledarens ivrige (for ivrige meinte maskotten) kotsjing fra sielinjå.
Konne me hatt det bere? Nopp

Heilt aleina på heile banen
Jokaim hadde ei goe takling på gang å myssta ballen – ”eg hadde jo ingen å sentra te”
Du hadde jo det – sa kjeresten u Elisabeth på sielinjå! Ett kollektivt mentalt tagras.
Itte årsbeste va spelarane høgt oppe i pausen - faktisk møye høgare enn mågene på øynå - å det va vell fortjent.
Men 2. omgang blei spelt nerpå lanjorå å der va det ikje mange fra Kvernavigå å Tasta - om någen i det heila tatt. Ein grinitte trenar.

Jo - dorr va ein der - an Sander, keeperen vår. Han hadde blant aent ein dobbel redning i fysste omgang så det va ein høge klasse øve.
I stede for å fortsedda der me slapp blei andre omgang ein stuide av slappe, frykteligt slappe pasningar å spark å ikje minst driblerier på ett lavt nivå.

Svopp sa det.
Plutseliggen låg me onna 4-3 å lagledaren ropte ”Me har de nå” Kom an guttar!
Kom an sa Mastra trenaren – me vinne denne kampen! Det bler den fysste seieren vår! – Nei den 2 meine eg sa an rett ittepå.
Må du bestemma deg du måtte lagledaren sei te an… går jo ikje ann å glømma kor mange kampar dokker har vonne… Syndebokk
Jan Kåre kom inn i 2. omgang å sa itte kampen atte han følte seg som ein syndebokk - det va an ikje - syndebokken låg i håve på spelarane så hadde vonne kampen itte fysste omgang.
Ingen på Sunde blei dårligare foballspelare itte ein 10 minuttars pause - den einaste plassen de blei dårligare va i håve - derfor forrige øveskrift "Ett kollektivt mentalt tagras"
Hadde dette våre ein eliteserie kamp ville nok VG hatt denne overskriftå - "Guttane fra Kvernavigå tog sommarferie itte 1. omgang - får bare håba atte de komme tebage innen høstsesongen starte" Me ska komma tebage - kampen i dag vise atte me kan å me kan møye gått - derfor bler det hare å forhåpentligt goe treningar i heila sommar.

På sykkeltur.
Det va någen fra Vigå så lurte på om dommaren hadde sykla fra Sandnes å atte det var derfor an ikje va oppi situasjonane, men såg det mesta fra ein lange distanse.
Men det e ikje dommaren så drible seg vekk, så skyde øve, som sleivsparke, kaste feil elle så kjefte på seg sjøl - det e det me så gjørr å ingen andre.
Hadde adle spelarane spelt perfekt å trenarane gjort perfekte valg - gjønå samtlige 90 minutt - konne me gjerna blitt skam irriterte på ein feil dommaravgjørelse.
Adle så føle at de sjøl gjore alt 100% perfekt - kan få lov te å tenka någen tankar om dommaren - men holl det for dokker sjøl - det kan jo tenkas atte de komme ein feil i løbe av høstsesongen.
I Tomasevangelie i Det nya testamente står det blant aent møye gått å Jesus så følgende: " Du ser splinten i øyet til din venn, men du ser ikke tømmerstokken i ditt eget øye"
Slutt å klag på dommaren å ta fatt i egen "tømmerstokk" - det e kun sånn me bler bere.

Kloge ord på tampen.
An Daniel avslutta dagen me å sei te lagledaren ”Neste kamp må me ha 2 bananer kver – 1 te fysste omgang å ein i pausen” Sånn atte me holle kogen heile kampen å ikje bare i fysste omgang. De me samlemainen har ikje gitt seg.
I kvell måtte eg opp på lofte å henta fram pokemon å sånne diggemon kort så an Werner hadde når han va liden. Dokker ska vida det atte når han va 5 – 7 år så fekk an kort av meg når han skårde mål!
Nå har eg sortert de – å ska dela de ud når høst sesongen starte. Någen e allerede merka me Espen, Joakim å Daniel sitt navn på. Kansje – bare kansje så kan de kortå hindra de for å få flerne gule å røe kort…å heller få de te å klabba ijenn å skårå mål. Me satse på det!

Sluttresultate blei – vett ikje om eg gidde å sei det – 4-3
1000 takk te adle våre publikummar så tog turen te øynå, de va ikje få, å det e allti gått når dokke komme.
Som vanlig e det an Kjell Harry så har toge dagens bilder – millioner takk.
Foball kampen e absolutt ikje det sama uden dokker