lørdag 29. januar 2011

Då Nissaen slutta å virka!


Bilen min ville ikje merre! Ikje det bitten om an ville starta!
Nå må det jo nevnas atte det va maen så kjørte an sist…
Å då e det jo ein glimrane unnskylding vett dokker – te å gje all skyll på maen!
(Sko jo egentliggen bare mangla)
Eg sa te maen – ska me ikje prøva startkablar? Ofta det enklaste så e feilen!
Neeei sa an… an kjinne men det e jo ikje någe liv i motoren!
Ja nettopp derfor sa eg.

Sånt hollt me på 1 ugå å 2…
Liga stae vett dokker.
Maen ringte te NAF! Eg gjømde meg onna 2 puder, sånn skjems eg, når an ikje ville prøva startkablane eingang!
NAF karen kom.. satte seg inni bilen (mens eg låg onna pudene) å bjynte å kjinna på bilen.
Dokker vett – han ga ikje opp – å pigadø der starta kjerrå!
Va det e tenkte sa an te maen!
Ka då sa maen?
Kor langt kjørte du an sist sa an – jo 20 m sa maen!
Jo du ser det – når du kjøre så kort når dårr e sprengkulda ude så konke det eletriska i bilen å då vill an ikje merre sa an. Åhhh sa maen!
Ja dette konne du fiksa sjøl – enten me å kjinna elle me startkablar sa NAF maen!
Trenge vell ikje nevna någe merre eg? Trenge eg vell?

1 kommentar:

  1. Hei til deg, Stavangers lyse hode og alle menns redning. :)
    Jeg tenker, i Stavanger skulle en ikke ha bil, og slettes ikke mann. Tankene går videre, i Trondheim skulle en ikke ha kone og i alle fall ikke bil. :) Så tenker jeg videre at tankene ikke alltid er de beste når de dukker opp og at det heller ikke er noen skam å snu på dem...

    Vi får bare fortsette å være overbærende vi, Helen. :) Noen må jo ha de egenskapene også. :)

    SvarSlett