Maen møde den Japanske kronprisen i Berlin.

Me satt å kultan me någen øl ront Brandenburger Tor.
Pluttseliggen kom der ein skokk me politimotorsyklistar kvinane ront jørna.
NÅ! Sa eg te maen min – nå skjer dorr någe.
Ganske rektigt, for me satt ude på ein uderesturang på ett sinnsykt flott hotell, å der bjynte de å legga du ein røe løybar.
Me potla oss bort, det regna å maen tog hensyn te kamera kan dokker veda.
Så kamera va onna jakken hans, å nå e det ikje ett lide kamera me snakke om – det e ett Canon me ei sinnsyge linsa, så se det for deg – det bulte onna jakken ans.

Rett der me plasserte oss, så sto lifegardane me sinnsyge pigstolar.
Å der sto litle maen min me Canon linså onna jakken. Såg ikkje møye lurt ud spør dokker meg.
Itte ei stonn så bjynte den japanske delegasjonen å komma du, å maen lirka apparate du av jakken, det blei fodle oppstandelse kan dokker tro – å lifegarden kom bort te maen å stilde seg rett opp i fjeset på an å sa:
Are you from the press?
Å høfflige så me e i Stavanger sa maen – NO I am from Norway!
Svisj der heiv de oss vekk, eg låg paddeflade på fortauet, hollt på å pissa i bokså.
Maen blei fornerma kan dokker veda å va ganske så oppgjidde.
Mens eg låg der å kravla så kom kronprisen - an Naruhito som an hette, men det e lett å glømma navn i farten fant maen ud! Han ropte på an for an ville jo så gjerne ta ett bilde av an – an ropte høgt å tydelig – Kamasaja! – Å do lo eg ennå merre!
Ikje lett å vera normann i Tyskland gitt!