Thriller i Randaberg Arena

Morten – Inge Eirik 1-0
Sunde Il – Skjold IL 3-1

I Randaberg Arena ble det fredag aften spilt 2 kamper samtidig. Hovedkampen var mellom Sunde IL fra Kvernevik og Skjold IL fra Tysvær. Sundeguttene vant 3-1. Den andre kampen som gikk samtidig og på samme bane endte med seier til lillebror Morten Skogland. Han leder nå 1-0 i kamper mot storebror Inge Eirik. Morten - se fram til juleselskapet og alle andre familieselskap.

Pappa Skogland hadde tatt turen fra Åkra på Karmøy og han var helt sikker på at han kunne juble etter kampen.

Den store snakkisen før kampen var hvorfor Faki stod i sivilt og spiste en rekke pølser i stedet for å være i gult og svart og med fotballsko på beina. Årsaken til hans forfall var at han hadde vondt i rumpa eller halebenet som han selv så fint kalte det. Årsaken til rumpeskaden skal være at han under en bowlingturnering skled og landet med den bakre delen rett opp på bowlingkula. Om han ikke brukte leggbeskyttere – så kan dessverre ikke klubben dekke denne formen for idrettsskade. Vi vet dessverre heller ikke om det er en fysioterapeut, kiropraktor, naprapat eller healer som kan lege en slik skade.  På neste hjemmekamp skal vi i alle fall spille DDE sin velkjente sang ”Rompa mi” – til ære for Faki. Stig hadde det mye lettere når han skulle forklare sin strekkskade – som jo oppstod på en fotballtrening.

(Foto Helen Husebø)

Det ble en fartsfylt kamp mellom to gode lag. I 2012 spilte Skjold i 3. divisjon, men rykket dessverre ned til 4. divisjon i 2013.

Selv om Skjold tapte kampen – så vant de sjansestatistikken klart. Litt udyktighet, men mest av alt en utmerket Sundemålmann gjorde at Skjold ikke laget noen mål denne kvelden. Kristian Målmann ble kåret til kampens beste spiller.

(Foto Per Thime)

At Skjold fikk ett mål uten å lage noen selv, har en enkel forklaring. Vi har en spiller på laget fra Kvitsøy – og det er mulig at han føler en viss tilknytning til Nordfylket? Han headet i alle fall ballen i en nydelig bue over egen keeper. Godt at vi bare har lag fra Sørfylket i årets serie!

Helen møtte stolt til kampen med et splitter nytt medisinskrin av merket Addidas. Og det skulle ikke gå mer enn 8 minutter før hun måtte springe med skrinet i racerfart ut på banen. Simen og en kar fra Skjold skallet hode mot hode. Alle ropte på IS, men det viste seg at Skjoldgutten trengte plaster. Blodet fosset, men han kom på banen igjen med en kledelig turbavariant. Det gikk heldigvis godt for dem begge.

1 omgang var jevnspilt, men like før pause tok Sunde ledelsen. Vetle la en 57 meters pasning inn i feltet og der dukket Simen opp og knallet ballen i mål. For en pasning!

Etter første omgang sprang Kjartan i dusjen og forlot smilende Randaberg. Vi får bare håpe at han ikke skal spille bowling i kveld.

I 2. omgang var det Holmen som stod for assistene. Etter 55 minutter spilte han en utsøkt stikker til Dag  - som sikkert satte ballen i mål. 5 minutter senere slo han en corner rett på hodet til Tore Ask – og vips stod det 3-0. Alle jublet, men det var en på tribunen som ble litt bekymret. Vår tidligere og så gode målmann Meling har nemlig forpliktet seg til å betale kr 10 for hvert mål Tore scorer – i serien. men fortsetter det slik må nok herr Meling søke om ekstra studielån til høsten!

Sunde fikk to gule kort. Eirik K fikk det ene for en uskyldig hekting. Det andre kortet var mer av den spektakulære sorten. Kampens bauta Andrew skulle heade ballen, men forstod fort at han ikke vil nå opp i ballens bane gjennom luften. Maradonna handset i sin tid og sa det var Guds hånd. Etter at Andrew viljehandset gjorde han det kunststykke  å gjemme hånden bak på ryggen. Han tenkte vel som så: ”Du kan ikke handse når du ikke har hånd!” Dommeren hadde imidlertid tidligere i kampen sett at Andrew hadde to hender – og han fikk et velfortjent gult kort. På neste kamp spiller vi Vamp sin flotte sang ”Liten fuggel” og vi forventer at alle synger høyt når de kommer til ” då plukk eg an ner med mine hender”.

Tusen takk for en flott kveld og kamp alle sammen! Vi gleder oss til fortsettelsen.
Skrevet av Ola Barkved