mandag 6. september 2010

Kick – åff te Vilmarksentert 5.september

Då va endeliggen dagen komt - 13 juniorspelare - 2 foreldre - trenar å lagledar satte kurs for ett liv i vilmarkå. Jemma i hagen hadde trenaren øvd me øks 2 uger i strekk, å sånn såg det ud ittepå og!

Laginnddeling.
2 lag sko seddas ner før konkurransane bjynte, å lagledaren konne formelig hørra ka ongange tenkte ”håba eg komma på hennas lag” Men det e jo ikje lett å tilfredsstilla adle så någen måtte jo vera me på trenaren sitt lag og.


Her e lagå tatt ud, å me får instrukser.
Team 1 besto av:
Helen, Daniel, Ørjan, Terje, Sander, Alli, Are, Joakim og Ivar.
Team 2 besto av:
Ola, Werner, Marius, David, Odd Arne, Kjell Harry, Kjartan og Espen.
Team 2 sutra å klagde for de va ein mindre, så de starta me ett ”handikap”
Me gått mod satte me kurs for de forskjellige øvelsane – så va:
øksekast – pil å bue – leirdueskyding m hagla – luftgevær å luftpistol.

Øksakast!
An Kjell Harry – eller Kjell Henry så de på Vilmarkå kallde an sko nok ha øvd på øksakasting isamen me trenaren i hagen – for han fekk ikje ei einaste øks te å stå i stammen.



Pistol!
I reinaste Jams Bond stilen konne ongane se att lagledaren skjøyd 7 av 8 blink. Hu rulte!
Ongane måpte å rista på håve å sa: Sjekk hu! U e jo dridgoe! Her blei snitte 2,5 treff på de andre – for de va 3 stykk så fekk null poeng.



Hagla å leirduer.
Som lagledar å trenar så måtte me ver de fysste på lage te å bjynna øvelsane.
Me jysla gått mod å hørselvern satte lagledaren haglå på skulderå å dondra laust, de bag na gjekk i dekning – ikje det bitten løye. Me fekk totalt 7 skudd, men itte det andre skudde takte hu for seg – skulderå va meste ude av ledd. Are – dagens Rambo tog øve haglå å knalde ner 4 duer. Å 5 duer i sin egen ronde. Han vant glatt den konkurransen.





Trenaren på Team 2 bomma på adle, sjøl om an sa an traff ei dua så sprengde akkorat i det u kom ud, å Espen å Ivar bomde de med.

Loftgever.
Far å sønn Hauge va på kversitt lag så konkurransen mødlå de to va tøffe.
Men an Kjartan såg ud te å heile kontrollen der an skjøyd seg te 47 poeng å vant denne konkurransen. Faren an Ivar sleid någe jyseligt der an sto å myste, å teamet ans knakk totalt i samen der de sto. Va så gale atte ongane måtte senna lagledaren ud ein tur.






Pil å bue.

Knallkjekt å skøyda me pil å bue syntes samtligge av oss.
Jaffal an Odd Arne – han slo alt så konne kryba å gå å fekk heile 44 poeng.
De så hadde minst poeng – 5 – va an Werner å an Are. Va jysla vanskelig for någen å spenna buå heilt opp, så de må nok drikka merre tran ska de få det te.









Kem vant?
Itte konkurransane så sko me oppsumera poengå – å Team 2 va ferigge før oss å hadde plussa å delt å gangt i det via å det breia. Dokker vett – de va ein mindre å hadde i tillegg handikapp.
Me oppsumerte å konne konstantera atte Team 2 vant uden atte de hadde behøvd å olla i forkant.
Så grattis te de – å grattis te Odd Arne så vant suverent me heile 96 poeng.



















Itte konkurransane satte me oss til rette på ett langbor å fekk servert ein fantastiske madrett.
Å så an Kjell Harry sa – ikje någe Makk donalds denne maden.





Trenaren å lagledaren takke dokker adle for ein utrolig flott og minnerik dag.
Me har ikje ledd så gått siå trenaren trynte på Mastra kampen.

2 kommentarer:

  1. Her ble det så mye at jeg fikk problemer med å henge med.

    Det var ihvertfall tydeligvis et vell av aktiviteter.

    I dag har jeg lagt igjen et spørsmål hos noen av dere:

    Skal du ikke bestille et flott bokmerker av perler? De koster kun kr. 50,- og inntektene går til et humanitært prosjekt i Uganda.

    Klem fra Astrid

    SvarSlett
  2. Hei og hallo til deg, Helen!

    Her ser det virkelig ut for at det var sus over aktivitetene og konkurranse instinktet på rette plassen. Det er ikke et helt uvesentlig poeng å ha med seg, heller ikke for et topplag. (Dvs.: et lag som står på topp i min supporterliste.)

    Jeg kan tenke meg at stemningen var på topp og at dere koste dere. Skulle gjerne ha vært med som heiagjeng der. Det hadde jo vært en enkel sak, da begge lagene var mitt lag. :)

    Koselig å få slike tilbakemeldinger som den jeg fikk på bloggen i dag, Helen. Hils til alle sammen å si jeg stortrives med guttene. Skulle noen komme til Trondheims nydelige verden og flotte omgivelser, står jeg parat til å vise dem rundt. Om helsa og andre innbookede aktiviteter ikke allerede er fastsatt. Det kan være lurt å gi beskjed en tid i forveien, ikke all verdens tid, men et par tre måneder skulle holde. :)

    Vi krysser fingre, armer og bein for neste kamp, og vet at vi vinner. Til slutt hadde det vært skikkelig moro å fått en personlig hilsen fra alle i laget, ikke bare laglederen.

    Jeg bare nevner det jeg, og regner med det kan la seg gjøre...

    En flott og hodepinefri dag og dager til laglederen og hele hennes lag. Mitt lag!

    SvarSlett