For en kamp det var i kveld, for et resultat, for et spill og ikke minst for en innsats. Utrolig bra.
Vi deler ut poengene med en gang:
3 p – alle spillerne2 p – trenere og lagledere
1 p – publikum fra Kvernavik
Før dagens kamp lå Sandved foran oss på tabellen (nå ligger
de bak oss) så det var et godt lag vi møtte. Spillere og ledere var virkelig
spente på hvordan dette ville gå.
I garderoben ble det som vanlig spilt musikk – og Sunde
sangen jomet over hele området. I det spillerene kledde seg, så sa han med
teipforbruket: Helen – har vi ikke mer teip igjen? Nei Tore, DU har brukt opp
alt fikk han beskjed om! Og da var motstander laget gått å ha syntes Tore, der
han plystrende satt og fikk på ny teip. Dagens trenere – Ivar og Dag forklarte
hvordan de ønsket kampen skulle spilles, og noen ganger kan man terpe litt
lenge. Derfor brøt laglederen inn og sa:
Vinn for f… - det er bare det som teller. Å sannelig hørte de på henne!
Vinn for f… - det er bare det som teller. Å sannelig hørte de på henne!
I det kampen startet åpnet himmelens sluser seg. Sandved
startet kampen bra, men så overtok Sunde kommandoen og beholdt den kampen ut.
Det var ikke gått mer enn ca 10 min før Tore satte sitt
første mål for kvelden. Målet kom etter knallhard jobbing fra blant annet Dag
på høyresiden.
Det tok ikke lang tid før vi ledet 2 -0. Målgivende pasning
fra Meling som slo et av sine perfekte utspill. Anders F fikk ballen på
venstresiden – trakk inn mot midten og la ballen elegant i mål.
Selv om Anders F lagde 3 mål så var ikke trener Dag helt
fornøyd med hans plasseringer i starten. Dag skreik og skreik, men Anders F
hørte ingen ting i regnbygene. Jeg kan rope til mandlene detter ut - uten at han hører sukket Dag.
Men kjære gutter husk på en ting – Dag og Ivar er godt
voksne menn – og må behandles deretter. De tåler mye, men drøssevis av
avdriblinger, finter og tversoverpasninger i forsvar tar på eldre menn! ”ja vel
– han måtte jo ta en tunnel før han slo pasningen” sa Ivar om Vetle. Andrew
fikk Helen til å hyle med alle sine finter – ”Slå han fram” skreik hu. ”Gjør
det enkelt – skreik Dag med mandlene dinglende – da Kjartan og Trond driblet i
stedet for å slå sikre pasninger.
At Anders P dribler mye på midtbanen og i angrep – får ikke
blodtrykket til å stige like mye – heldigvis – for ellers kunne det gått
virkelig galt.
Tore sørget for at alle hjerter slo roligere og at nervene
ble under kontroll. Han fikk et nydelig innlegg fra høyre siden – helt ved
dødlinjen og bredsidet ballen i mål.
Banen på Sandved var fin – men flomlyset var så dårlig at vi på
sidelinjen ikke så hvem som la det flotte innlegget.
Stig og Thomas hadde full kontroll på midtbanen og de fikk
virkelig vist hva de kan som fotballspillere. Et av resultatene var at Sandved
slo mange pasninger rett ut over sidelinjen – og måtte bruke stygge ord for å
forklare hva og hvorfor de gjorde nettopp det.
Innsatsen på midten smittet til de andre. Herlig å se at
Trond endelig bruker fysikken sin til å takle og springe framover på banen.
Kjartan har fått 8 – 4 jobb og det ser allerede ut til å slå positivt på banen.
Kjempejobbing og mange flotte og ikke minst harde/bestemte pasninger – bidro
han med.
Virkelig bra at ikke Anders F ble så lenge i Sogndal at han
ble oppdaget der. Et stykke ut i 2. omgang sprang han fra det meste av Sandved
laget – fintet og curlet ballen nydelig i mål. Hans andre for kvelden.
Sunde skiftet tre utespillere. Om Sandved trodde det skulle bli enklere da – så tok de feil. Morten hadde flere flotte innlegg og Geggi fosset fram og tilbake på sin venstreside.
På stillingen 4-2 måtte Ivar ta fram sin strenge stemme. ”Nå
er det nok bak der” – sa han. Og nok ble det.
Faki kom inn og han skulle lage mål. Han hadde gjort det om
han ikke hadde blitt felt rett utenfor 16 meteren. Det så ut som både straffe
og rødt kort.
Men det ble bare frispark. Sandved organiserte mur og mannsoppdekning
og det som var. Men det brydde ikke Anders F seg om i det hele tatt. Han
skrudde ballen elegant i motsatt vinkel og fastsatte resultatet til 5-2 til
Sunde.
I dag fikk vi se hvor viktig det er å ha to gode keepere.
Meling slo opp en gammel skade og Sander entret banen. Sander sin største
utfordring i kveld var å få på seg drakten – hvor var mamma og pappa? I deres
sted fikk Ivar på plass den venstre armen og Ola den høyre.
Dag og Helen måtte støtte Meling ut av banen, og laglederen sa: Vell – du er jo høyere en meg, så egentlig hjelper det ikke at jeg prøver. Da sa den eplekjekke ungdommen: Ingen fare, eg støtte meg på Dag. Godt det tar ansvar selv.
Dag og Helen måtte støtte Meling ut av banen, og laglederen sa: Vell – du er jo høyere en meg, så egentlig hjelper det ikke at jeg prøver. Da sa den eplekjekke ungdommen: Ingen fare, eg støtte meg på Dag. Godt det tar ansvar selv.
På sidelinjen ble det foretatt akutt førstehjelp på Meling – i ett tiendelssekund før saksa kom frem fikk han selv av fotballskoen, og laglederen slapp å ødelegge de fine skoene. I det hun skulle legge på is og bandasje spratt tårene på laglederen frem! For ein stank! – Såså sa han – det betyr ulykke å vaske strømpene før sesongen er slutt! Håper noen i familien hans leser dette, og at han stiller med nyvaskede strømper til neste kamp.
Tusen takk for en minnerik kveld!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar