Poengdeling i dramatisk kamp!

Det ble bare ett poeng mot Tasta i kveldens kamp. Som en god trøst for de to tapte poengene var spillet og innsatsen i 2. omgang. Dette lover virkelig godt for de kommende kampene. Vi ledet 1-0 til pause. Dag Eirik kranglet ballen i mål etter at Tore først hadde skutt fra totalt død vinkel. På innbytter benken ble det diskutert om Tore skulle få godkjent assist – konklusjonen ble at det skal han ikke få. At Tore skulle ha gitt en pasning ble oppfattet som utenkelig – dog skal det sies at han i løpet av denne kampen faktisk ga noen pasninger.

I første omgang styrte nok Tasta kampen, men udyktighet foran mål må ta skylden for at det ikke ble scoring.

I første omgang fikk Tore gult kort for en saftig takling. Bare synd det var i midtsirkelen for det var der dommeren oppholdt seg. Et meget billig kort for en takling som ikke skulle ha vært frispark en gang.

Midt i omgangen måtte Geggi ut med lyskestrekk og Helen måtte fram med isposene sine. Inn kom Rune. Han hadde i forkant varmet så kraftig opp at trenerteamet måtte roe han ned. Men for å si det enkelt: Vi tror nok at Tastaspillerne er glade for at de ikke møter lag med bare Karmøyspillere. Rune taklet som i sine glansdager og satte seg i skikkelig respekt. I kveld var han et foregangseksempel som virkelig smittet over på de andre.

I 2. omgang var det som det var et nytt Sundelag på banen. Skikkelig innsats, snakking og ikke minst mange målsjanser etter innlegg fra sidene.  Dette lover godt.

 

 

Å bli utvist er sjelden greit, men å bli utvist for å sparke bort ballen – gir nok trippel bot. Det er bare å begynne å spare Tore!

Selv med 10 mann forsvarte Sunde seg godt og kveldens beste spiller Kalheim ryddet opp og holdt orden i rekkene. Helt til det stod igjen 2 minutter – da scoret Tasta etter en corner – et mål som absolutt skulle ha vært avblåst for dytting – men det fikk ikke kveldens dommer med seg.

Når det var 30 sekunder igjen av kampen var Theo alene med keeper etter å ha parkert midtforsvaret til Tasta. Han ble imidlertid tid dyttet og sparket så mye at han ikke fikk mål. Klarere straffe skal man nok lete lenge etter.

Theo var for øvrig en konstant trussel mot Tastaforsvaret – godt hjulpet av Simen og Eirik som stormet i angrep etter angrep. Men Theo (og andre…) – det er en uskreven regel at når man blir tatt hardt/stygt – så hold kjeft og smil – ikke la motspilleren få gleden av å se at du er opprørt – for det er jo nettopp det han vil. Å fortelle dommeren og andre at du skal ta hevn er en dårlig strategi – da ber du bare om oppmerksomhet. Smil heller og klakk til så fort du får sjansen.

Å leke at man er medlem av Norske kvinners sanitetsforening kan nok være bra – en gang i blant – men ikke på fotballbanen. Hvorfor i all verden skal man sparke ballen ut fordi om en spiller har fått en strekk i låret eller vondt i leggen – eller bare ligger nede fordi han er trøtt?

Ellers kom det et godt råd fra en av de trofaste tilskuerne. Hvorfor ikke avslutte alle treningene med driblemølje – alle dribler alle hele tiden – så slipper man å drible så mye i kamp – kanskje blir man bedre til å drible også?

 

Vi gleder oss til de kommende kampene!