En nydelig sensommerkveld var rammen rundt høstens første seriekamp i 7. divisjon. I tillegg var banen laget av naturgress og det var en meget god matte.
Ingen av oss hadde vært på denne banen før og vi kjørte litt feil - Oli kjørte først og får vel ta sin del av skylden for at vi kom sent fram. På veg inn på parkeringsplassen møtte vi Jim på full fart i motsatt retning. Han hadde glemt hanskene - det er ikke lett for en målmann - han har jo mye utstyr å holde rede på. Han nådde kampen med god margin.
Kampen startet med et massivt Sunde press og vi fikk 4 cornere i løpet av de første 7 minuttene.
Vi spilte med en nykomponert forsvarsfirer bestående av David, Oli, Holmen og Emil. De gjorde en meget god jobb og Julebygden fikk bare ett mål og ledet til pause. Målet kom ut av ingenting og Jim Målmann mente han burde ha tatt ballen. At Emil ikke har spilt noe særlig med fotball på vel 3 år var vanskelig å se. Han hadde stort sett full kontroll på vingen sin. Holmen spilte en meget god kamp og kan ikke lastes for noen av målene. Det kan derimot høyreback David. Han lagde i følge eget utsagn verdens hittil flotteste selvmål. Ved hjelp av hælen klinket han ballen bak Jim. Nå ble heldigvis ikke det hele grunnen til at vi tapte.
Rett før pause fikk vi corner. Oli fikk beskjed om å gå fram - dessverre var det ikke så mye krefter igjen - så han ble igjen hjemme. Etter pause ble han igjen på sidelinjen i 10 min for å få pusten tilbake. Men de 80 minuttene han spilte - så spilte han virkelig godt - han hadde både skikkelige klareringer og mange fine framspill. Keeper Jim var meget godt fornøyd med forsvarsfireren - og han er en meget kravstor mann!
På midtbanen spilte 15 årige Thomas på venstre kanten. Etter kampen snakket vi med noen Julenisser (der er vel det de kalles når de er fra Julebygden) og de mente det var urettferdig at vi hadde med så raske, gode og unge spillere - i 7 div skal du visstnok helst være voksen og godt i hold. På den andre siden spilte Trener Erik. Han hadde noen gode raid - men kan nok med fordel gi fra seg ballen litt raskere (i alle fall av og til) - det får bli et tema på neste spillermøte.
Sentralt på midten spilte Werner og Kjartan. Begge hadde god kontroll og skuddforsøk som dessverre gikk like utenfor. Begge sprang og svettet gjennom hele kampen og de måtte begge ha noen minutter på sidelinjen. Werner hadde som vanlig mange flotte framspill - men som det ble sagt på sidelinjen - kan han av til virke noe arrogant i sin spillestil. Kjartan - som fortsatt har sommerferie - fikk bare noen minutter på sidelinjen. Jim fikk en skade tidlig i første omgang og etter 60 minutter klarte han ikke mer - Helen må huske å få tak i mer is - for Jim er det som kalles en iselsker. Kjartan tok plassen i målet og han holdt buret rent.
På topp spilte Kent og Faki. Kent så virkelig ut til å trives på fotballbanen igjen og vant mange dueller og hadde på triksete og enkle framspill til medspillerne. Kaptein Faki sprang og sprang og gjorde livet surt for Julenissene - og sannelig lagde han også ett vakkert mål - på treningen på søndag kan vi ikke huske at han gjorde det - så det er godt å spare målene til de viktige anledningene.
Martin varmet opp i første omgang som myndig linjemann. Godt at han også er tilbake på fotballbanen - og han avsluttet en flott omgang med scoring - til stor jubel fra sidelinjen.
Vi har en lagleder som ikke helt klarer å skille mellom venstre og høyre - og det går jo ikke ut over andre. At hun derimot ikke klarer å skille mellom kaldt og varmt vann er verre - i allefall for tørste spillere som skulle slukke tørsten i pausen. Hun skyldte på at i Sandnes har de varmtvannskranen på andre siden av det de har i Stavanger - vel, vel - tro det den som vil.
Det eneste som var plagsomt denne vakre kvelden - var at en av spillerne til Julebygden heter Ola. Hver gang de ropte på han - svarte vår trener.
Over 80% av spillet ble satt i gang via backene - det betyr at vi slapp de lange og høye ballene som detter ned på motstanderens hode på midtbanen. Dette bidro til mye fint spill.
Vi må også ta med en kommentar fra en av motstandernes tilskuere: Flott at dere har en målmann som også er kommentator - det gjaldt også etter at han satt på sidelinjen med bena fulle av isposer. Til neste år skal vi be Diplom Is om å være hovedsponsor!
For spillerne fra 16 årslaget må det være god trening å møte voksne spillere, når de på torsdag skal møte spillere i samme vektklasse.
Vi takker for en fin kveld.
Faki e ikje sikker på om an gidde å komma på kamp i mårå – men me får se om an e så langsure så an seie – tror nok ikje det.
Etter vel 4 timer var vi framme på vårt bestemmelsessted.
Ancona ble grunnlagt av grekere ca 400 år før Kristus fødsel. Vi gikk på kryss og tvers i gamlebyen - der gir en spesiell følelse når du vet hvor gammel en by er.
Renate og Helen tenner lys.
Etter en lang dag i Jesi gikk vi tilbake til jernbanestasjonen - men vi bommet litt på retningen og havnet i utkanten av byen. Men ingenting er så galt at det ikke er godt for noe. Vi havnet på en lokal kafé og ble tatt vel mot. Her var det ikke mye stress!
Ola handler forfriskninger til Renate og de voksne. Brus og is til den unge frøkna vår.
Ola og Renate er klar til å ta toget til Bologna.
Helen når toppen - helt sjelven - hun lider av sterk høydeskrekk...
Tenkte me skrekk å gru på jentongen så måtte ligga i sengå å se på ett skrivebor
Så maen å eg lirka å banna litt før me fekk det du ijenn.
