søndag 27. desember 2015

Salvie

Smudging er en gammel renselses teknikk fra indianerne i Amerika. Man kan rense seg selv, andre, et rom eller et redskap. Teorien er at røyken trekker til seg negativ energi og tar den med seg. Man setter fyr på bunten og man gnir (herav ordet smudge) hendene i røyken og tar den over seg selv som om du vasker kroppen. Smudging virker rensende på det psykiske planet akkurat som et godt bad eller en oppfriskende dusj virker rensende på kroppen.Skal du rense et rom er det spesielt viktig å få røyken inn i hjørnene og bak dørene. Du kan for eksempel spre røyken med en stor fjær eller noe lignende.Vi anbefaler at du tenner på bunten med et stearinlys fordi det kan ta litt tid før den tar fyr. Blås ut ilden og la det røyke fra et brannsikkert sted. For å få den beste virkningen er det viktig at du er konsentrert og tror på virkningen av urtenes ånd!Salvien kan kjøpes her http://kalimera.no/index.php/rokelse/salvie-smugde/stor-salvie-bunt.html

søndag 20. desember 2015

NY nettbutikk

Da har vi gleden av å introdusere vår NYE nettbutikk :)
Se her www.kalimera.no

Vi håper du finner noe fint, og ta bare kontakt om det skulle være noe.

lørdag 19. april 2014

Dubai - De Arabiske Emirater





Tur til Dubai i april 2014.
Deltakere: Helen og Ola, Markus (22), Werner (22), Regine (22) og Renate på nesten 15 år.
Reiseperiode: 9. til 16. april 2014. 

Onsdag 9. april.
Taxien var bestilt til 0520 så vekkerklokkene begynte å kime kl 0430. Alle var ”ready to go” og  i god Ola stil var vi meget tidlig ute på flyplassen. Bedre det enn å komme for sent.

Første etappe gikk til Charles de Gaulle flyplassen i Paris. Bussturen fra ankomsstedet til den nye avgangshallen var som en tur fra Kvernevik til Tananger – heldigvis hadde vi ca 4 timer før flyet skulle gå videre til Dubai. På flyplassen fikk ungene se verdens største passasjerfly – med 2 etasjer over det hele – Airbus 380.

Vårt fly til Dubai var et Boeing 777 og her var det også plass til mange passasjerer. En av oss kom seg imidlertid raskt om bord – Markus brukte sitt nyanskaffede ”Flying Blue Petroleum Card”. Han var vel etablert på flyet da vi andre skubbet oss på plass.

Turen til Dubai tok ca 6 timer og vi ankom ca 2230 lokal tid.

25 grader, yrende liv og minst 4 pirattaxisjåfører tok i mot oss. Etter at Ola og Helen hadde fått litt frisk luft – fant vi en vanlig taxi.

Etter vel en halvtime var vi på plass på JA Oasis Beach Tower – et leilighetshotell på 50 etasjer. Vi satt alle med store øyne på vegen dit – for noen enorme bygninger.

Innsjekkingen begynte bra. Vi hadde blitt oppgradert til 43 etasje – her var det imidlertid ikke balkong. Ola og Helen sitt Visa kort var sperret for bruk utenfor Norge og Dinerskortet ”virket” ikke. Markus måtte trå til med delbetaling.

For en oppgradering. Vi fikk utsikt mot den Persiske Gulf og så rett ned på ”The Palm” – som kan sees fra verdensrommet. 4 soverom, 6 bad, kjempestue, vaskerom og kjøkken – vi slapp å stå i kø på badet! Heisen gikk på utsiden av bygningen og var derfor både spennende og skremmende. Høghuset på Jæren er til sammenligning 18 etasjer.

Vi var sultne, men restaurantene var stengt – derfor ble Subway redningen.

Deretter gikk vi på det lokale supermarkedet for å handle frokost. Ola lette forgjeves etter noen kalde og brune – de som lignet hadde teksten: 0%. Men vi sov meget godt alle sammen – det hadde vært en lang dag.

Torsdag 10. april.
Subway var døgnåpent og Ola kjøpte kaffe kl 0600. Kaffe og frisk luft foran inngangen ble en vane. På dette hotellet kom det og reiste det gjester døgnet rundt – aldri kjedelig å sitte og se på folkelivet.

Felles frokost var ferdig kl 0900 og vi ønsket oss litt sol og bad. Hotellet hadde et søsterselskap ca 25 minutter lenger nord – bussen var fullbooket – så vi tok taxi. Det kostet en hundrelapp.

Ved ankomst fikk vi store badehåndklær, solsenger og parasoller. Herlig temperatur i vannet og vi koste oss hele dagen.

Selv om Dubai er muslimsk – så serveres det øl på turiststedene – og vi koste oss med kalde Carlsberg – fra fat.

Hotellet vårt lå ved en gate som het ”The walk” – handlegate og ”rånegate”. Stor trafikk døgnet rundt. Markus hadde holdt et lite foredrag for oss om hvor mye folk fra Dubai betalte for å få lave nummer på bilskiltene sine. Mens vi ventet på taxi til Dubai City så vi en bil med nr 1. Mange tok bilder av bilen og Helen ville ta en selfie. Hun gikk bort til den store og hvite Mercedsen og lente seg elegant på forskjermen. At Ola sa: ”Ikke ta på den” brydde hun seg lite om. Det gjorde derimot sikkerhetsvaktene – som på en diskret måte fortalte Helen – ”Denne bilen rører du ikke”.

Markus snakket med sikkerhetsvaktene og de kunne fortelle at den tilhørte Mohammed bin Rashid Al Maktoum og at et så lavt skiltnummer ikke kunne kjøpes. Mohammed bin Rashid Al Maktoum også kjent som Sheikh Mohammed, er nemlig statsminister og visepresident i De forente arabiske emirater, og han er hersker av Dubai. Han er den tredje av Rashid bin Saeed Al Maktoum fire sønner.

Helen er nok den eneste fra Kvernevik som har tatt på stasminsterens bil. Mohammed tok seg en spasertur på ”The walk” – uten noen av sine 23 barn.

Vi tilbrakte kvelden i Dubai centrum og det var en skikkelig opplevelse. Lukter og lyder av en annen verden. Vi gikk også forbi en Moske som var så full at de besøkende måtte stå på utsiden.


Fredag 11. april.
Fra kjøkkenet hadde vi sett et sted med solsenger ikke så langt fra hotellet. En solseng kostet mye, men vannet var flott og serveringen utmerket. Problemet oppstod i forbindelse med matbestilling på slutten av dagen. Markus skulle til AbuDabi på et stort MMA stevne. Maten kom etter at han hadde reist. Vi klagde på regningen og servitøren – en hyggelig inder – skulle fikse en ny regning. Solen gikk ned og vi hadde ventet på regningen i 45 minutter – da var det nok for Helen. Vi går og betaler i morgen sa hun – og vi gikk.
 
Werner og Ola tok en tur til puben som skulle vise Liverpool mot Man C på søndag. En super pub og vi tok oss et slag biljard – Werner vant på en måte. På veg til puben gikk vi forbi et stort anlegg for ”Sandpolo”. Vi ble imidlertid bryskt avvist da vi ville ta anlegget i nærmere øyesyn.

Renate og Regine og Helen brukte kvelden hos noe som heter Victoria Secrets. Werner og Ola stod på ”The walk” – og kjedet seg litt mye.

Lørdag 12. april.
Som vanlig grytidlig kaffe på utsiden av hotellet. Guttene på Subway visste at vi skulle ha ”Black coffe”. Ola bekymret seg imidlertid over den ubetalte regningen fra kvelden før.

Vi reiste med buss til badehotellet og hadde en flott dag. MiniGolfen ble vunnet av Werner. Renate og Markus spilte fotball. Rett ved badehotellet var det anleggsarbeid. Det viste seg at det var starten på en ny og større ”The Palm”. Det virker helt utrolig å bygge en ny og stor by – rett ut i havet.

Ved 1700 tiden var vi tilbake på hotellet. Ola gikk i minibanken og tok på seg gåskoene. Regningen fra dagen før skulle gjøres opp.

Han var nervøs da han nærmet seg restauranten – hva ville konsekvensene være av en frastukket regning.

”I have a bill for you” – var det han ble møtt av. I know og of course skal jeg betale sa Ola. Den indiske kelneren hadde tatt tapet kvelden før og var meget glad for at betalingen var på veg.

Det hele endte med at Ola fikk en øl ”on the house” i kveldssolen.

Kvelden stod i shoppingens og opplevelsens lys. Vi tok taxi til Dubai Mall. Dette regnes som verdens største kjøpesenter med mer enn 1400 butikker. Regine, Renate og Helen besøkte bare en brøkdel av butikkene – men VISA kortene gikk varme.
 
Guttene tok turen opp i verdens høyeste skyskraper - Burj Khalifa som er 828 meter høy. Turen opp til den 124 etasjen tok bare noen sekunder. Fantastisk utsikt, men det var skremmende å se ned. Det var godt å være nede på bakkenivå igjen.

Kvelden ble avsluttet på en arabisk restaurant rett ved hotellet.

Søndag 13. april.
Tidlig felles frokost og Markus kunne fortelle artige historier om turen til Abu Dhabi. Siden vi skulle se fotballkamp på ettermiddagen, valgte vi å tilbringe dagen på restauranten – der vi forlot regningen noen dager før.

Vi ble tatt veldig godt imot – heldigvis. Men da vi skulle bestille drikkevarer – var det nye rutiner. Ola måtte både levere Visa kort og sertifikat før det ble servert en dråpe. Om det var nye regler eller ”special rules” for oss – får vi aldri vite – men vi hadde en flott dag på stranden.

Kl 1500 var det hjem for en dusj og så på Liverpool sin supporter pub i Dubai. Kjempesteming og Helen fikk Heinekensolbriller etter 46 minutte (etter 5 øl) fra verten. Guttene satt klistret til TV skjermene mens Helen og Renate tilbrakte det meste av tiden på uterestauranten.

Om kvelden gikk vi i verdens største menneskeskapte marina. Vi hadde et nydelig måltid på en Chinarestaurant. Mens vi andre tok en tidlig kveld valgte Markus å ta en tur på nattklubb.

Mandag 14. april.
Dette var dagen for den store utflukten. Vi skulle på ørkensafari kl 1600. Dagen ble tilbrakt ved svømmebassenget på hotellet. Werner og nattklubbMarkus tilbrakte dagen på rommet.

Kl 1600 ble vi hentet av Toyota Landcruiser og kjørt til ørkenen. Først fikk vi se en oppvisning av hvordan falkene jobber for føden.

Deretter var det ut i ørkenen. Mye hyl og skrik i bilen – skikkelig gøy. Vi stoppet to ganger i ørkenen slik at alle kunne ta bilder. På stopp 2 så vi en ”harry” fyr som lå med oppkneppet skjorte i sanden. Han ligner på Robbie Savage – sa Werner – selv om det var 73 meters avstand. Robbie er en Walisisk landslagsspiller og premier league spiller.

Kvelden endte i en oase der det ble servert mye god mat og drikke. Før maten gikk Werner og Markus bort til han som de trodde var fotballspilleren. Og det var han – sønnen hans tok bilde av guttene fra Kvernevik og Savage fra Wales.

Tirsdag 15. april.
Utsjekk kl 1100 og siste dag. Siden flyet ikke skulle gå før etter midnatt, valgte vi å tilbringe dagen på Atlantis – ytterst på ”The Palm”.  Planen var å ta taxi til monorailen som kjører ut på ”The Palm”.  Vår pakistanske drosjesjåfør forstod ikke vårt ønske og han kjørte oss helt ut.
 
Dette var et hotell som ikke kan beskrives med ord – helt enormt. Vi var på det største badelandet i Europa og MidtØsten. Ungene brukte hele dagen på enorme sklier. Ola var med på en tur – og aldri har Renate kost seg mer da hun så skrekken i Ola sine øyne.

Ola og Helen brukte dagen på stranden – i over 35 graders varme med gode bøker og svært hyppige turer i vannet.

Selv om vi smurte oss godt – fikk Ola blører på ryggen. ”Oi” sa de på apoteket (det heter også oi på arabisk) og han måtte kjøpe 2 dyre salver.

Da vi kom tilbake til hotellet fikk vi et venterom. 3 dusjer og et kjøleskap med vann og brus. Utmerket service og vi var rene og klare til å reise hjem kl 2130.

På flyplassen ble det spist McDonalds og indisk mat.

Flyet gikk kl 00:50 og vi sovnet som steiner før flyet hadde forlatt bakken.

Vi landet i Amsterdam ved 6 tiden og hadde 2 timer før vi tok siste etappe til Stavanger.

Vi var hjemme kl 1100. Alt hadde gått etter planen og vi er alle mange, mange opplevelser rikere. 

søndag 9. februar 2014

Bowling å sånt


Bowling, spillermøte og festlig avslutning.

Fredag 7.2 hadde B laget innkalt til spillermøte.

God oppladning med 12 spillere på trening på torsdagskvelden. Kjekt at Terje var tilbake. Flott treningsøkt – Ola gjorde ingen feil selv om han slapp inn ett mål og Åge (og Ola!) viser at alderen ikke er noen hindring når det gjelder å spille flott fotball.

Kl 1800 på fredag skulle bowlingkonkurransen starte. 12 av 15 møtte tidsnok. Man trenger ikke være rakettforsker for å finne ut at 3 spillere ikke møtte til avtalt tid. Og det fikk alvorlige konsekvenser. Vi hadde kjøpt en time med bowling og den sene starten førte til at vi ble stanset midt i hovedrunden. Kjekt at Steffen var tilbake – nå venter vi bare på comebacket til høsten – håper ikke det blir borte mot Finnøy.

Veldig irriterende for Marius H som vant første runde og som spilte godt i runde 2. Men man kan jo bare tenke seg hvordan det føltes for spilleren som stod med 2 strikes på rad da tiden rant ut. Ola vinner nok neste gang – forutsatt at alle møter til avtalt tid.

Lagene var meldt inn til Harbour 3 timer før spillestart  - helt i følge reglementet. Vi kan ikke si at jubelen stod i taket på det laget som hadde Helen som captain. I tillegg var Stian på det laget – vi sier ikke mer. Det var imidlertid så ille at bowlingsjefen på Harbour – meget diskret – spurte om han skulle legge gitter i rennene. Av respekt for de andre spillerne ble tilbudet avslått.


Etter 50 minutters spill – dro vi til restaurant Mexico for spillermøte og en liten matbit.

Det var 12 punkter på saklisten på spillermøtet – men referenten mistet referatet i løpet av kvelden – derfor blir det hele tatt på husken.

1.             Alle bør møte på de tre treningene – selv om vi bare spiller fotball sammen med veteranene – er det kjempegod trening.
2.             De som ikke kan møte på torsdagstreningen må gi beskjed i løpet av onsdagen. Med mindre enn 6 spillere avlyses treningen. Vi må være klar over at vi kan miste treningstiden vår om vi ikke møter opp – til andre klubber.
3.             Treningsavgift, medlemskontingent og loddbokpenger skal betales snarest – Helen deler ut giroer på mandag.
4.             Vi går for dugnaden i Kongeparken – Ola finner riktige tidspunkt.
5.             Alle skal bruke leggbeskyttere på trening. Stor misnøye med dette punktet. Men det er 3 gode grunner til å gjøre det: Treningene blir tøffere, mindre skader og man dekkes av forsikringen.
6.             Vi ønsker å reise på treningsleir eller en turnering. Helen finner to spillere på laget som vil være med på planleggingen.
7.             Vi trenger nye spillere for å klare oss selv – dvs ikke være avhengig av a-laget. Reidar fikk kjempeapplaus for at han er tilbake. Kl 04:15 sendte Thomas E melding til treneren om at han hadde funnet en ny spiller: Sindre Sunde – supert. Marius  H framskaffet mobilnummeret til den gamle midtstopperkjempen Stian Dahl – og han vil bli kontaktet.  Stå på og børst støvet av gamle helter!
8.             Alle skal forsøke å selge skiltreklame – kontakt arbeidsgiver, far, mor, stefar/mor, onkler, tanter, besteforeldre osv. Eller gjør som Stian – han skal ha et skilt med bilde av seg selv og nødvendige kontaktinformasjoner. Det koster han bare kr 25 000 i løpet av 5 år.
9.             Vi skal kjøre på med treningskamper. Første kamp er mot Våganes påmandag. Stavanger Titan og Lye står også høyt på listen. Vi skal også utfordre juniorlaget – for gutter.
10.          Helen redegjorde for motstanderne i årets liga. Mye reising og mye gøy. (Dette punktet stod ikke på dagsorden).

De tre siste punktene på saklisten huskes ikke – men det var helt sikkert veldig viktig.

Etter spillermøtet gikk turen til Beverly. Stian har lagt ut en videosnutt på FB /blag – snutten tyder på stor stemning. Men det var ikke bare fest – Tommi fikk studieveiledning på høyt nivå og Are drev voksenopplæring i kjøp av spennende drikkevarer.
 
Referenten kjøpte en pølse i brød kl 2250 og tok deretter taxi hjem. Hva de andre gjorde skal det ikke skrives noe om.

Tusen takk for en super kveld – dette lover godt for sesongen 2014. 

Husk kampen på mandag, treningstidene, leggbeskyttere, nok søvn og et sunt kosthold!

torsdag 22. august 2013

20 minutter i Paradis


Sunde B – Paradis 1-3 (0-0)
7. divisjon avd 2
Kvernevik kunstgress, 20. august 2013

Dette var i utgangspunktet ett bunn mot topp oppgjør. Paradis er ubeseiret i serien i år. Til pause stod det 0-0 og det var tydelig at Paradisfolket begynte å bli engstelige. Engstelsen ble ikke mindre da Marius H på elegant vis satte ballen i mål fra kort hold. Godt å ha Marius tilbake – jobb i Nordsjøen er ikke alltid lett å kombinere med fotball.

I hele første omgang var Sunde det førende laget. Paradis prøvde å spille ballbesittende, men Sundespillerne var på dem som klegger. Det er sjelden vi ser en midtbane og et spisspar som jobber så mye og så hardt. Det gjorde jobben lett for forsvaret. De få gangene Paradis kom gjennom reddet Geggi i stor stil.

Are sprang og sprang og hadde flere skudd som bare var millimetre fra å gå inn. Det samme gjorde Thomas E. For første gang opplevde vi at han i pausen – om noe motvillig – innrømmet at han var sliten.

Vi hadde en stor tropp – og det viste seg at det var på sin plass. Allerede i første omgang kom melkesyra sigende – og det skyldes nok ikke overdreven drikking av melk i ferien. Det svei i brystet til the Viers og Martin – og de konkluderte nokså greit: ”Vi burde nok ha trent mer i ferien!” Håper de og de andre husker det til neste sommer – de skal i alle fall bli minnet på det.

Hassan har derimot trent – problemet hans var at han hadde hatt 5 timer med gym den dagen – og da sier det seg selv at selv hans ben blir noe tunge. Hassan har blitt tøffere og tøffere for hver kamp og Ola Trener drømmer om at han skal bli Sunde sin Patric Vieira – om noen år.  Martin overtok for Hassan og sjelden har vi sett Martin jobbe så godt både offensivt og defensivt.

Kveldens gode dommer Osvald Erling Høyland fra Kåsen IL hadde en meget god kveld i Kvernevik. Han lot seg ikke påvirke av de fra Paradis som ropte offside og frispark. Vi fikk forresten kveldens beste forklaring fra en fra Paradis. Så lenge Teamleader Helen stod og knegget og lo – ja så måtte de kunne rope på offside. At Helen ler mye og godt er sant – men at det skal forsvare offsiderop fra motstanderlaget – er litt vanskelig å forstå.

Før kampen ga captain Thomas en Sundevimpel til Paradis – det var første gang vi møtte dem på hjemmebane. De hadde ingenting til oss, men du verden for et tilbud vi fikk. ”Neste gang dere skal kjøre taxi – så skal dere fra Sunde få rabatt!” – vi takker og bukker.

Espen kom rett fra Hardanger til kampen – heldigvis nådde han kampen. I sammen med Vegard hadde han full kontroll på ivrige Paradisere.

Hvorfor tapte vi kampen? I løpet av ett minutt fikk Paradis 2 mål. På et tidspunktet begynte vi å bli skikkelig trøtte.

I forrige kamp mot Paradis lagde Jan Kåre årets mål. Det virket som Paradis skulle ta litt hevn. De kjørte sine raskeste og beste spillere mot Jan Kåre – og han var nok litt svimmel når kampen var slutt.

På stillingen 1-2 hadde Are ett skudd som keeper så vidt fikk slått til corner. Det siste Thomas E gjorde var å skyte fra ca 16 meter. Han ble imidlertid stemplet og tilbrakte resten av kvelden på legevakten. Heldigvis var det ikke brudd og captain er nok snart tilbake.


Thomas S var i utgangpunktet skadet, men han hadde sko og leggiser. Han kom inn da det var 7 minutter igjen og spilte i vanlig Thomas stil. Tacklet så det luktet svidd. Han var imidlertid glad for at det ble med 7minutter!!

Selv om du kommer fra Paradis kan du bli sliten. Aldri har vi sett en mer dramatisk krampe. Det endte med at lagkompisene måtte bære den uheldige krampen av banen.

Vi takker for kampen og ønsker Paradis lykke til på vegen mot 6. Divisjon.

mandag 15. juli 2013

Manchester - Isle of Man - Interrail 2013

Turen til Manchester med Norwegian tok 1 t og 15 min. Ola sov og småsnorket under hele turen, mens Helen ble plaget av 2 damer som begge tøyt i ett sett. Begge snakket på inn og utpust.

Passkontrollen var en liten katastrofe. Det tok minst 30 min før vi var ute.

I manchester kjøpte vi flybillett til Isle of Man for kr. 2.800,-
Turen dit tok ca. 30 minutter.
På flyplassen på Isle of Man kjøpte vi flybillett til Belfast til dagen etter. Selskapet heter Citywing og prisen ble ca. 2.600,-

Vi tok taxi til Douglas - ca. 15 min og 20 pund.
Vi bodde på 4 stjerners hotell like ved strandpromenaden. Ca NOK 1.000,-
Det var akkurat som å være i syden, varmt, palmer og flotte strender.

Ca. 18.30 inntok vi Douglas by Friday night. Vi fant en typisk Irsk pub i nabolaget.



Vi har en tendens til å tiltrekke oss de litt spesielle. Plutselig stod vi i sammen med en kar fra Wales, 2 skotter og en lokalfyr. Fra nå av var det fri bar - det sørget skottene for. Ingen av oss andre fikk lov til å betale.
Før noen av de andre visste ordet av det spratt Helen opp på bordet. Dessverre tenkte bartender på erstatningsansvaret om hun falt ned og skadet de andre gjestene... Det ble derfor en kort borddans.

søndag 26. mai 2013

Aktivitetshelg for A og B lag

Det hele begynte fredag kl 1615. Da var det frammøte på klubbhuset for avreise til Forsand og seriekamp. Turen til Lauvvik tar vanligvis 38 minutter, men på fredag er det kø på motorveien. 4 biler nådde ferjen, mens en bil med 5 spillere kom for sent – men de nådde kampen.


Banen til Forsand har det flotte navnet: Skogbakke gras. Hadde Reklametilsynet dukket opp langt inni dalen, hadde nok Forsand blitt anmeldt for villedende reklame. Skogbakke mose, Skogbakke grus, Skogbakke hump og hump – hadde nok vært bedre beskrivelser. Uansett banedekke så ligger banen idyllisk til under høye og bratte fjell.

Ved pause ledet Forsand 2-0. Det første målet kom etter corner og en Forsandspiller fikk stå umarkert på 23 meter. Han fikk drømmetreffet og ballen var ca 20 cm over bakken – helt til den lå i nettet. Mål 2 kom etter at en Sundemidtstopper bommet på ballen. Men allerede etter 6 minutter kunne Vetle ha gitt Sunde ledelsen 0-1. Så første omgang var mye jevnere enn resultatet tilsa.

Trener Ivar motiverte guttene i pausen. I 2. omgang var det kun ett lag som spilte fotball – de som var fra Forsand brukte all sin energi på å trekke ut tiden.

Sunde hadde mange farlige angrep. Lars slo innlegg på innlegg som alle førte til store sjanser. Vetle hadde innkast som minnet mer om presise cornere. På ett av disse traff han hodet til Dag Eirik og ballen seilte i mål. Etter klabb og babb foran mål scoret Daniel Hawkins i sin debutkamp for Sunde.

I tillegg til Daniel så debuterte også Vegard Flø for laget.

Selv om det bare ble ett poeng var det sesongens beste kamp. Humøret var tilbake og det var kjempeinnsats og mye god snakking.
Det var en kjekk tur tilbake til Stavanger.

14 timer senere
Bare 14 timer senere var vi i gang igjen. A-laget hadde invitert B-laget og sponsorer til Villmarkssenteret med påfølgende fest på klubbhuset. TIDE buss hentet oss med en stor og flott buss kl 1300.
Kl 14:00 startet konkurransene på Villmarksenteret. Det ble konkurrert i følgende fire øvelser: Øksekast, pilskyting, paintballskyting og den noe merkelige øvelsen ”promillebriller”. Vi var tre lag og det var en lagkonkurranse – se bildet av vinnende lag.

 
 
Selv om det var en lagkonkurranse så er hvert lag avhengig av at de har medlemmer som vil vinne. Det vinnende laget har en slik person – og det kan være plagsomt i lengden – i alle fall for oss som lever tett på han. 2er lagets trener vant – i føge ham selv suveretnt – men han var bare 2 poeng foran sin sønn. Seier er seier. Dessverre var ikke Thomas E med på konkurransen – slik at Ola kunne fått revansj for den tapte starffekonkurransen i april.
 
 

KIWI Hanne var med på turen og festen og det var derfor helt naturlig at vi stoppet på KIWI Ålgård og kjøpte forfriskninger på vei hjem. Det smakte godt for både vinnere og tapere.

Vel tilbake på klubbhuset ble grillen båret ut. Det var en sulten gjeng og 80 hamburgere og 45 pølser gikk ned på høykant. KIWI Hanne hadde sponset grillmaten og hun var kjempeglad for at de unge guttene spiste godt.

Parfymeindustrien er en lukrativ bransje og det har vi ikke problemer med å forstå. Garderoben ble brukt til dusjing og parfymering. Før kveldens finale i CL varmet superduoen fra Ålgård opp kveldens gjester med allsang og fengende musikk. Utrolig å se så mange ungdommer i festklær kl 18:00 en lørdagskveld.

Heldigvis var Morten E med oss på festen. Å ha sjefen for Klubbhuset midt mellom oss var betryggende. Dessuten var han den eneste som visste hvordan man skulle koble til TV en på storskjerm. At han i tillegg serverte slush til de unge – gjør at han er selvskreven på de neste samlingene!

For kr 50 kunne man bette på kveldens resultat. Etter at bettingen hadde startet gikk det rykter om at Lewandowski ikke skulle være med. Bettingsjefen Ola ga beskjed om dette via høytaleranlegget. Men i det han begynte å snakke dro musikerne til med en skikkelig rappemelodi. Ola ble naturlig nok revet med og resultatet ble den udødelige ”Lewandowski rappen”.

Vegard fikk mange venner etter kampen – han hadde tippet 2-1 og stakk av med over 1000 kroner.

20% av bettinginnsatsen og alle pantepengene ble i kveld satt på at Viking og Brann skulle vinne. Det gjorde de selvsagt og nå er partykontoen på kr 1305.

Skal vi satse alt på at Viking slår Bryne i cupen – eller skal vi bruke pengen på oss selv? Hva mener du?