mandag 29. august 2011

Me e nesten dridgoe!

Kvitsøy - Sunde B 4 - 2

Etter noen få minutter i nordavinden på Kvitsøy så det ut som Sunde sitt B lag skulle havne i samme klasse som Arsenal, Tottenham, Odd og Real Zaragoza - etter 12 minutter lå vi under med 4 mål og det så unektelig noe stygt ut. Det kan vel knapt kalles noen trøst - men vi lagde 3 av de 4 målene selv - på engelsk OG.

Mens treneren stod og rev seg i håret av ren frustrasjon, tok Dalen tak og reorganiserte hele laget. Bønnaen fra Alaget, ble flyttet inn som midstopper sammen med Ørjan. Og fra dette øyeblikket var forsvaret pottetett. På backene spilte Thomas og Sander og de slapp heller ingen forbi seg. Vi vant 2. omgang 1-0 og dominerte kampen.

Kent ble flyttet fram på banen og med sin hodestyrke og kraft var han en stadig trussel for Kvitsøy sitt forsvar - bare synd det ikke ble mål. Erik forsvant fra spissplassen til venstreback og Thomas til backen fra fremste plasseringen i diamanten på midtbanen. Det kalles en virkelig og ikke minst vellykket ommøblering. Erik vil nok heretter få det fulle ansvaret for de taktiske disposisjonene på banen. Også her er han et uslepet naturtalent.

Endelig er sommerferien slutt for Kjartan og han nærmer seg den formen han skal være i. Han sprang som en galning og i tillegg hadde han et nydelig mål. Målet til Alli var ikke bare nydelig det var helt fantastisk - synd ikke TV Kvitsøy var på plass og fikk foreviget hans skudd. Fra hjørnet av 16 meteren skrudde han ballen med eleganse i motsatt vinkel. Alli gir seg vanligvis aldri, men i dag måtte han ta telling til 10. I en kraftig duell med en godt voksen og velfødd spiller fra Kvitsøy ble pusten slått ut av han. Etter litt strekk og bøy var han tilbake for fullt.

Sistemann i diamanten var Martin. Fra sin venstrekant hadde han blant annet mye fint samspill med Erik. Det spørs om ikke Martin vil huske denne turen fra Kvitsøy kai. Han reise i kortbukse og t-skjorte - men det brydde ikke værgudene seg om - det blåste og regnet så mye at Martin stod stivfrossen på kaien.

Kaptein Faki stilte med fotballsko som nesten ikke hang sammen. Bønnaen tapte de før kampen og Faki sprang som vanlig som en tornado. Helen har imdlertid funnet ut hvorfor han ikke kjøper nye sko. Det er nemlig slik at fargen på skoene matcher kapteinsbindet i oransj - det er lov å være litt forfengelig. Det blir nå kjøpt inn ett hvitt kapteinsbind - så nå må du kjøpe hvite sko Faki - hører du!!

Sander var så uheldig å bli skadet tidlig i kampen og han klarte knapt å springe. Men i stedet for å bli byttet ut - så gikk hardhausen i mål og slapp ikke inn et eneste mål Imponerende innsats.

Hvor ble det så av keeper Jim når Sander tok på seg hanskene? Jo han ble spiss og i enkelte glimt viste han at han har spilt spiss og laget mål for eget lag før. Etter 4 minutter som spiss spurte han dommeren høyt og tydelig: "Er det lenge igjen dommer?" - og det var det og lagets eneste innbytter begynte å bevege seg i lett oppvarming.

Jim ble ikke byttet ut før det var 14 minutter igjen og på det tidspunktet så det ut til at det å komme seg ut av offside virket som en halvmaraton for han. Men det er godt å vite at vi kan bruke han flere steder enn i mål. Ally serverte forresten ballen til Jim på det berømmelige "sølvfatet". Men som den høflige mannen han er lot han ballen ligge. Han tenkte som så: "Når Ally hadde driblet og sprunget så langt - var det dumt om han skulle skyte den vekk". Godt tenkt, men bare så synd at det var en fra Kvitsøy som skjøt den vekk i stedet.

De siste 14 minuttene økte gjennomsnittsalderen betraktelig da Ola trener entret banen - bare synd at spillets kvalitet ikke økte like mye. Det eneste som imponerte medspillerene var da han testet sømmene og stoffet i drakten til Kvitsøy sin midtstopper - og drakten var virkelig laget av godt stoff.
NB! Treneren er til venstre på bildet...
Hadde vi måttet erstatte en bortedrakt var det ikke sikkert vi hadde hatt råd til å spise på veg hjem. Men siden kassereren var med spanderte laget drikke og mat på alle - og det var vel fortjent etter en lang og kjekk tur. Vi hadde forresten bestilt maten når vi reiste til Kvitsøy og da vi entret båten stod maten å ventet på oss - utmerket service fra Tide.

Et gammelt ordtak sier at tabellen ikke lyver - og da er det vel sånn at vi er dårligst når vi ligger på siste plass i 7 divisjon. Men vi gir oss ikke og før kampen fikk alle spillerene en ny trøye. På ryggen står det "Sunde il - B - lag - me er nesten dridgoe ! . Vi er ikke dridgoe ennå, men vi skal bli det - det er store framganger fra kamp til kamp - dessuten er vi dridgoe på ha det kjekt - og det er vel også viktig.

Heiagjengen i dag var nokså uttynnet, den bestod av 1 far - han Kent - faren til Sander. Men til gjenngjeld fikk han være linjedommer, ballhenter, luehenter og vannbærer. Ikke kom her og si at vi ikke benytter alle mann!
Igjen fikk vi skrøyt av dommeren - han var særlig imponert av Thomas, Ørjan, Sander, Martin og Alli. Nå mangler bare siste touch før vi forlater siste plassen på tabellen.

mandag 22. august 2011

Sunde B - Randaberg 3: 0 - 2

Treneren til Randaberg gjorde en ærlig og god oppsummering av denne kampen. "Dere hadde fortjent et mye bedre resultat og vi ble totalt overkjørt i 2. omgang". Det var som vi skulle ha sagt det selv. 2 kjappe og litt unødvendige baklengs i første omgang ble kampens eneste mål. Markeringssvikt og tellefeil er den enkle forklaringen.

En svært gledelig ting med dagens kamp var at vi hadde 5 innbyttere - og alle innbytterene kunne like gjerne ha startet kampen. Det sier litt om et jevnt lag. Men vi skal absolutt ikke legge skjul på at det er Dalens velvilje med bruken av 16 åringene som redder dette laget - både antalls og spillemessig. Når det gjelder Dalen, må vi få lov å nevne en liten episode.

For det første gjentok og gjentok han før kampen og i pausen hvor viktig det er å ligge tett i mannen og snakke høyt og tydelig. Nesten som et Kinder egg fikk han oppfylt begge ønskene på en gang: Dalen bruker munnen og roper høyt og tydelig: Erik. Oli som har hørt Dalen snakke om tette markeringer går i ryggen og i siden og oppå Dalen i én knallhard bevegelse. Dalen ble liggende på kunstgresset å lure på det var som nå skjedde. Det var vel ikke akkurat tett markering av egne spillere han tenkte på. Men "Pytt au" - som Jim ville ha sagt det.

Kampen var også David sin avskjedskamp for Sunde - i denne omgangen - skolegang og miltæret sørger for det. Det betyr at laget mister en foregangsmann i trening og kamp. Ingen har trent mer enn han de siste 1 1/2 sesongene og ingen har hatt mer framgang. Håper vi får glede av han igjen om noe år og se flere kanonskudd - slik han hadde idag.

Om Sunde B er gode til å spille fotball, så er de en katastrofe som linjemenn. men stor myndighet og veldig tydelig dømte hun en Randaberg ball utover sidelinjen og påfølgende kast til Sunde. Halve Randaberg laget ropte at ballen ikke hadde vært ute, men dagens fine dommer lyttet selvsagt til den kvinnelige linjemannen. Og ikke nok med det: 8 av de 15 tilskuerne hev seg hylekoret fra Randaberg og ga Helen litt velfortjent voksenopplæring: "Hele ballen skal være ute - må du jo forstå!" "Vet ikje eg - svarte hu - sa jo det at eg ikje kan dømma". Hun ga deretter fra seg flagget frivillig.

Neste linjemann episode var det Jim stod bak - fullt og helt. Han ble tatt ut i pausen - ikke på noen måte fordi han hadde spilt en dårlig kamp, men fordi han var småskadet og Sander var frisk og fin. Men som den konkurransemannen Jim er - sørget han for å stikke linjeflagget i øyet på treneren - eneste trøsten får være at det var Sundekast - men om han får plassen tilbake i mål etter denne risikofylte vinkingen - er nå ikke helt sikkert. Selv om det jo absolutt er det tryggeste for alle og enhver.

Neste kamp er på Kvitsøy og et lag i medgang (tross tap) kan allerede nå glede seg til den kampen. Uansett resultat så spanderer laget drikke, pizza, komle eller pølse på veg hjem.

Takker for nok en flott innsats og en kjekk kveld.


søndag 21. august 2011

Syndagstrening for B-Lage

Det så bjynte så den slakkaste syndagstreningå på manns minne, udvikla seg ittekvert te ei bra treningsøkt for gjengen.
Fysst hadde me oppvarming – sirkel.
Me bjynte me Ola i mitten, det hette det atte den yngste ska bjynna, men siden trenaren nå e speleklar (te skrekk å gru for adle mann) så måtte me få an i form – å det e ikje lett, på någen så helst måde.







Ittepå va det skuddtrening – å målmann Jim gjekk seirane ud av denne konkurransen.
I fylle han sjøl så rulte han på banen!









Å de andre måtte ta armhevingar. Hvis dokker ser nøye på bildet, så ser dokker ein i gult så ikje klarte å bevega skrotten opp av bakken eingang. (elle kanskje an va ferigge? )





Det heila blei avslutta me 5 kampar x 7 minutt.
Blei ein klar seier te de uden blåe vestar.

Faki e ikje sikker på om an gidde å komma på kamp i mårå – men me får se om an e så langsure så an seie – tror nok ikje det.



Takk for goe treningsøkt!

tirsdag 16. august 2011

Julebygden - Sunde B 6 - 2

En nydelig sensommerkveld var rammen rundt høstens første seriekamp i 7. divisjon. I tillegg var banen laget av naturgress og det var en meget god matte.

Ingen av oss hadde vært på denne banen før og vi kjørte litt feil - Oli kjørte først og får vel ta sin del av skylden for at vi kom sent fram. På veg inn på parkeringsplassen møtte vi Jim på full fart i motsatt retning. Han hadde glemt hanskene - det er ikke lett for en målmann - han har jo mye utstyr å holde rede på. Han nådde kampen med god margin.

Kampen startet med et massivt Sunde press og vi fikk 4 cornere i løpet av de første 7 minuttene.
Vi spilte med en nykomponert forsvarsfirer bestående av David, Oli, Holmen og Emil. De gjorde en meget god jobb og Julebygden fikk bare ett mål og ledet til pause. Målet kom ut av ingenting og Jim Målmann mente han burde ha tatt ballen. At Emil ikke har spilt noe særlig med fotball på vel 3 år var vanskelig å se. Han hadde stort sett full kontroll på vingen sin. Holmen spilte en meget god kamp og kan ikke lastes for noen av målene. Det kan derimot høyreback David. Han lagde i følge eget utsagn verdens hittil flotteste selvmål. Ved hjelp av hælen klinket han ballen bak Jim. Nå ble heldigvis ikke det hele grunnen til at vi tapte.


Rett før pause fikk vi corner. Oli fikk beskjed om å gå fram - dessverre var det ikke så mye krefter igjen - så han ble igjen hjemme. Etter pause ble han igjen på sidelinjen i 10 min for å få pusten tilbake. Men de 80 minuttene han spilte - så spilte han virkelig godt - han hadde både skikkelige klareringer og mange fine framspill. Keeper Jim var meget godt fornøyd med forsvarsfireren - og han er en meget kravstor mann!

På midtbanen spilte 15 årige Thomas på venstre kanten. Etter kampen snakket vi med noen Julenisser (der er vel det de kalles når de er fra Julebygden) og de mente det var urettferdig at vi hadde med så raske, gode og unge spillere - i 7 div skal du visstnok helst være voksen og godt i hold. På den andre siden spilte Trener Erik. Han hadde noen gode raid - men kan nok med fordel gi fra seg ballen litt raskere (i alle fall av og til) - det får bli et tema på neste spillermøte.

Sentralt på midten spilte Werner og Kjartan. Begge hadde god kontroll og skuddforsøk som dessverre gikk like utenfor. Begge sprang og svettet gjennom hele kampen og de måtte begge ha noen minutter på sidelinjen. Werner hadde som vanlig mange flotte framspill - men som det ble sagt på sidelinjen - kan han av til virke noe arrogant i sin spillestil. Kjartan - som fortsatt har sommerferie - fikk bare noen minutter på sidelinjen. Jim fikk en skade tidlig i første omgang og etter 60 minutter klarte han ikke mer - Helen må huske å få tak i mer is - for Jim er det som kalles en iselsker. Kjartan tok plassen i målet og han holdt buret rent.

På topp spilte Kent og Faki. Kent så virkelig ut til å trives på fotballbanen igjen og vant mange dueller og hadde på triksete og enkle framspill til medspillerne. Kaptein Faki sprang og sprang og gjorde livet surt for Julenissene - og sannelig lagde han også ett vakkert mål - på treningen på søndag kan vi ikke huske at han gjorde det - så det er godt å spare målene til de viktige anledningene.

Martin varmet opp i første omgang som myndig linjemann. Godt at han også er tilbake på fotballbanen - og han avsluttet en flott omgang med scoring - til stor jubel fra sidelinjen.

Vi har en lagleder som ikke helt klarer å skille mellom venstre og høyre - og det går jo ikke ut over andre. At hun derimot ikke klarer å skille mellom kaldt og varmt vann er verre - i allefall for tørste spillere som skulle slukke tørsten i pausen. Hun skyldte på at i Sandnes har de varmtvannskranen på andre siden av det de har i Stavanger - vel, vel - tro det den som vil.

Det eneste som var plagsomt denne vakre kvelden - var at en av spillerne til Julebygden heter Ola. Hver gang de ropte på han - svarte vår trener.

Over 80% av spillet ble satt i gang via backene - det betyr at vi slapp de lange og høye ballene som detter ned på motstanderens hode på midtbanen. Dette bidro til mye fint spill.

Vi må også ta med en kommentar fra en av motstandernes tilskuere: Flott at dere har en målmann som også er kommentator - det gjaldt også etter at han satt på sidelinjen med bena fulle av isposer. Til neste år skal vi be Diplom Is om å være hovedsponsor!

For spillerne fra 16 årslaget må det være god trening å møte voksne spillere, når de på torsdag skal møte spillere i samme vektklasse.

Vi takker for en fin kveld.

lørdag 13. august 2011

Bologna, Falconara, Ancona og Jesi - 31. juli til 10. august 2011

Av en eller annen grunn er det ganske rimelig å reise med fly fra Stavanger til Bologna.
Bologna ligger på Posletta og er et utmerket utgangspunkt for en Italiareise.
Med tog kan en nå de ulike delene av Italia i løpet av noen timer.

Ola har en kollega på Universitet i Stavanger og han har bodd i området i flere år.
"Reis til området rundt Ancona - der er det bare italienere" - var hans klare anbefaling.
Vi fulgte hans råd og bestilte hotell i en by som heter Falconara.
Det er en liten by med ca 30 000 innbyggere.

Vi overnattet i Bologna den første natten og stod tidlig opp mandag morgen for å ta toget til Falconara. Vi overnattet midt i gamlebyen og hadde en flott spasertur mens byen var i ferd med å våkne.























Liv var det imidlertid på jernbanestasjonen - ferien for mange italienere startet denne dagen. Siden Falconara er en liten by - måtte vi ta et lokaltog for å komme dit. Toget var stappfullt og det stoppet på hver minste stasjon. Etter å ha stått i midtgangen i nesten en halvtime var det en ung italiener som tilbød Helen sin plass. Etter et par timer fikk Renate og Ola også sitteplasser.

Etter vel 4 timer var vi framme på vårt bestemmelsessted.
At vi ikke lenger var på den flate Posletten oppdaget vi raskt.







Vi hadde bestilt et hotell som lå ca 300 meter fra sentrum og stranden -
det vi ikke visste var at disse 300 meterne bestod av en bratt bakke.




Litt sliten...

Men vel framme på hotell Touring fikk vi igjen for både bakken og svetten - med rom i 3 etasje og storslått utsikt mot Adriaterhavet og byens sentrum - kunne vi ikke fått det bedre.







Soloppgang kl. 05.30 hver morning - vakkert...







Adriaterhavet er en del av Middelhavet og det begynner ved Italias sørspiss og strekker seg helt opp til Venezia. På klare dager kan man se over til Kroatia.







Allerede første kvelden innså vi hva det ville si å være på et sted med bare italienere.
Sultne og tørste gledet vi oss til et nydelig måltid. Det ble et flott måltid, men først måtte vi forstå hva som stod på menyen. Her var det ikke meny på tysk, engelsk, norsk, svensk og fransk - kun på italiensk.
Kelnerne var imidlertid svært hjelpsomme - det var ikke sjelden at det var 3 personer som forsøkte å forklare hva det og det var.
Vi så ikke en meny på engelsk før på feriens siste dag - og da var vi tilbake i Bologna.







Etter en heller våt og kald sommer i Stavanger valgte vi å tilbringe de første dagene på stranden. Her var det ikke som på enhver strand i "syden" – vi slapp å høre morsmålet vårt, slapp innpåslitne selgere, og mas og kjas. Bagger og tilbehør kunne ligge helt åpenlyst mens vi tok en svømmetur. Men dyrt var det - 3 solsenger uten parasoll kostet ca 120 kroner dagen. Men med rent vann som holdt like under 30 grader, var det ingen av oss som klaget.








Åpnings- og lukketidende fant vi aldri ut av.
For oss virket det som man åpnet og stengte i "hytt og vær".
De eneste som ikke stengte var butikker drevet av asiater.







Første kvelden var Renate og Ola på matshopping. Her opplevde vi en flott ting.
Utvalget av frukt og grønnsaker var stort. Det var imidlertid et krav for å få lov til handle:
Du måtte ta på deg plasthansker når du skulle kjenne på produktene.
For Ola - som kanskje er i overkant hygienisk - var dette en flott opplevelse.







Falconara ligger i Marche som er en region i Italia.
Marche grenser mot Emilia-Romagna i nord, Toscana og republikken San Marino i nordvest, Umbria i sydvest, Abruzzo og Lazio i sydøst og Adriaterhavet i øst. Hovedstaden er Ancona og har ca 100 000 innbyggere.












Etter å ha blitt litt solbrente på rygg og lår, bestemte vi oss for å reise til Ancona.
Vi reiste med en lokalbuss og avstanden var ca 1 mil. Busstasjonen lå imidlertid litt utenfor sentrum og vi måtte derfor skifte buss - i 33 grader var det ikke for fristende å gå for langt. Busskiftet gikk greit etter at en bussjåfør skrev ned hvilken buss vi skulle ta videre.

Ancona ble grunnlagt av grekere ca 400 år før Kristus fødsel. Vi gikk på kryss og tvers i gamlebyen - der gir en spesiell følelse når du vet hvor gammel en by er.







Renate på 12 år og med strandsko - syntes nok de ble litt mye gåing.
Heldigvis var det en liten restaurant på vei opp til en av de to toppene som byen er bygget rundt. Her fikk hun iskrem og de to voksne nøt hver sin kalde fatøl. Fra restauranten så vi ned på havnen. Her er det ferjeruter til Kroatia, Hellas og Albania.





På vei tilbake til sentrum var vi så heldige å finne en liten restaurant - det er det vi på godt norsk en skikkelig italiensk familierestaurant. Ypperlig service og en velsmakende carbonara gjorde besøket verdt å minnes.
Tilbake fra hovedstaden tok vi tog til Falconara.
På mindre enn 15 minutter var vi "hjemme" igjen og dagen ble avsluttet med bading i hotellets svømmebasseng.





De fleste byer har sine festivaler - også Falconara.
Som den kystbyen den er har den sin årlige fiskefestival - man skal ikke fiske, men spise fisk. Dessverre (Renate synes nok det var bra - hun elsker ikke fisk) var køen foran matserveringen så lang, at vi valgte å spise pizza i stedet.
Omtrent 20 kilometer inn i landet fra Falconara ligger det en by som heter Jesi.
Den ligger ved elven Esino og er også en meget gammel by.





Vi tok tog til Jesi - ca 15 minutter tok det.

Gamlebyen ligger på en åskam over elven. Vi hadde en fin stund i en meget vakker kirke. Det er utrolig hvordan man i "gamle" dager kunne lage så mye fin kunst.





Vi tente et lys og minnet de av våre nære som har gått bort det siste året.
Renate og Helen tenner lys.





Rentate så også "boksene" der man kan få tilgivelse for sine synder -
en spesiell opplevelse for en ung jente.

Etter en lang dag i Jesi gikk vi tilbake til jernbanestasjonen - men vi bommet litt på retningen og havnet i utkanten av byen. Men ingenting er så galt at det ikke er godt for noe. Vi havnet på en lokal kafé og ble tatt vel mot. Her var det ikke mye stress!
Ola handler forfriskninger til Renate og de voksne. Brus og is til den unge frøkna vår.





Hjemreisen til Stavanger startet tidlig onsdag morgen.
Vi valgte å ta hurtigtog i stedet for lokaltoget.
Konsekvensen var at vi først måtte ta toget til Ancona -
som jo var lenger borte fra Bologna enn Falconara.
Prisen på hurtigtoget var flere ganger prisen på lokaltoget,
men det tok halve tiden og der var god plass.

Ola og Renate er klar til å ta toget til Bologna.





Vi var framme i Bologna ved 11 tiden og hadde det meste av dagen til disposisjon før vi skulle fly hjem. Litt av dagen brukte vi på å klatre opp i Asinelli tårnet. Det er et tårn med 498 trappetrinn og det er ca 100 meter høyt. Fantastisk utsikt - og bør oppleves. Tårnet ble bygget på 1100 tallet. På denne tiden var det en stor konkurranse blant rike familier i Italia om hvem som kunne bygge det høyeste tårnet. Det skjeve tårnet i Pisa ble bygget på den samme tiden.





Like ved tårnet fant vi en lokal kunstner som hadde laget noen fine trykk av både byen og tårnene. Vi kjøpte ett av disse og kan når vinteren setter inn kan vi se på dette og tenke tilbake på de svette 498 trinnene.

Helen når toppen - helt sjelven - hun lider av sterk høydeskrekk...







Vi var oppe i det største tårnet.





Lufthansa tok oss trygt tilbake til Stavanger via Frankfurt.
Men før vi fikk gå ombord i flyet ble de kvinnelige innslagene på reisen en erfaring rikere.
Hver passasjer kunne ta med 1 stk håndbagasje og sende 1 stk koffert.
Foran en 30 meter lang kø ble det derfor hektisk ompakking - det skal koste å shoppe
(Ola sin mening) - for å tilfredsstille kravene om 2 kolli/per person.
Men de klarte det - utrolig nok.
Vi kan på det sterkeste anbefale å reise til det italienske Italia!

torsdag 11. august 2011

Å der sto det bom fast!

Elsten har flytta ud å me rydde romme ans.


Ja nå bjynne ongane å bli store, elstemann har flytta te Bergen for å studera.


Å me ska bruga romme ans te oppbevaringsrom.
Men an ska få lov te å beholla sengå si ei stonn te då.
Vett jo alri me disse ongane, pluttseliggen e an tebage ijenn.


Jaffal så sko me bera ud skrivebore ans, å på naboromme bor litlasysterå å
der e det bare te å åpna vindu så vops e bore på plass. Rett udfordi vindu e dorr ein oppbevaringsplass før me kjøre på båshauen me det. Fort jort det tenkte eg.
Fekk me meg maen å isamen lyfta me det opp.
Men vindue ville ikje helt opp sånn så eg ville ha det… BOM FAST sto det!

Tenkte me skrekk å gru på jentongen så måtte ligga i sengå å se på ett skrivebor
halveis ud av vindu dag å natt i månasvis. Hu hadde nok ikje blitt fjåge. Så maen å eg lirka å banna litt før me fekk det du ijenn.



Opp trappå me det å rett ud der det sko ver –
tog ikje merre enn 1 min 37 sek før det va på plass.
Avåte e det enklaste det besta… hette det.