Kaos på Aker Brygge.

I ett hallt år va det planlagt tur te Tigerstaden – for maen sko ha kurs å eg – eg sko kosa meg eg!

Å dokker vett, me oss på tur så pleie det aldri å gå normalt for seg… å denne turen va slettes ikje någe unntag. Helste verre på ein måde.

Me orka jo ikje å pakka før avreise torsdagsmorning. Å vere i Oljebyen va tåga å skamkallt, ergo pakke me vintertøy å vintersko.

Sikkerhetskontrollen på Sola jekk amok når maen entra gjynå, an måtte ta av seg, belte, briller, sko å åpna alt an hadde me seg… eg – eg plystra meg igjynå…

Hollt jo på å omkomma når me lanna på Gardemoen – der va det jo jaffal 14 pluss, å der sto me i boblejakke, ullonnertøy, tjokke jumper å vintersko me fôr! Men fekk skreld av någen lag me kler å ga oss i kast te flytåge.

Der sto dårr ein mann å kavde seg meste halt i jel for å kjøba tågbillet. Maen min hånflirte å sa: Han der kan ikje ha reist så møje i sitt liv… eg hadde lyst å sei någe te maen min, men hollt klogeligt kjeft… for tror dokker han klarte å bestilla 2 billettar… nei… an kavde seg meste ijel for å få det te, å klarte det omsider itte mye svetting å ei kånå så sto å gabskratta på siå- å sa høgt: Han der kan ikje ha reist så møje i sitt liv.
Så bar det avgåre Kåre nerijynå å me sko gjynå porten me flytågbillettane… eg svinsa igjynå på svish, å fatta ikje kor den verdensvante maen min blei av… heilt te eg hørte ei banning på blanding av mossa å etne dialekt, å når han teåme prøvde å brekka opp porten, ja då jekk eg. Kjende ikje han eg.

Torsdagskvell så sko lilta meg ha middag me 36 mannfolk (ikje gale i det heila tatt det då)… men me fekk av adle ting ein homofile kelner så va sjalue, å derme saboterte alt for meg.
Eg va den einaste så fekk kjeft … det gjekk på.. må du frøken flytte glassene dine sånn at jeg kan sette maten din ned… fekk sist servert både mat og drikke og fekk nok den rødeste biffen noen noen gang har sett. Som ein av reisefylle sa: Du kan eg og få ein sånn ein røe saus me kjød!

Fredagen hadde eg shoppingtime, å fant eg ein butikk på Aker Brygge så solgte adle klenå for kun 50 å 100 kroner. Stappfollt av folk, å 2 prøverom. Eg tog ein heile hau på armen å inn på ett prøverom. Prøvde så klenå føyg vett dokker. Så (ikje le) tog eg på meg ein heile dress me lange glidelås, lirka an øve rompå (satt så ett skudd hehe) å kom te magen så satt glidelåsen fast i stoffet. Akkurat då va det någen så kommenterte kor lange kø det va udfor prøverommå. Eg svetta, å det blei jo ikje akkurat bere når de sa det. Ka søren jørr eg nå for det jynå jernen, fekk an verken opp eller ner… å merre stressa blei eg. PUST sa eg te meg sjøl…
Så drog eg opp forhenget å lo litt te di så sto der… hahaha nå bler der jaffal kø sa eg, glidelåsen henge fast… å tusla avgåre te hu så sto i butikken. Hei du sa eg – du må klyppa meg laust. Det blei mye homring å latter i butikken, så adle glømte atte eg hadde lagt kø.

Ja mye merre kan skrivas, for det slutta ikje der. Men det får ble te ein aen gang…

Helen drokne pylser på Ikea

Av adle snåle ting så drog eg me meg maen å minstå på handleronde i dag. Eg seie "av adle ting" rett å slett for me har prøvd dette før! Det pleie ikje å gå så jysla bra, å det gjore det rett å slett ikje i dag heller.

Me hadde kjørt i 2,3 minutt då me hørrte fra bagsede: MÅ eg vera me på dette! Eg gidde ikje, for du mamma pleie allti å hissa deg opp! - Å det e sant nok det, eg hisse meg opp, men det e fysste itte atte maen har spronge ront me metermål i 4 kvarter, å eg kjenne atte eg har lyst te å stikka målet opp i nasen på an. For så adle vett så står dorr mål på møblene på Ikea fra før av, så han trenge aldeles ikje hala ud tiå me å springa ronnt å måla sjøl!

Men me fekk nå delvis tag i det me sko ha, forbausande nok!

Eg hadde bestokke mini me pylsa å brus, og tregte meg mesten ijel når eg såg den køå!
Å belive me - hu blei jo ikje akkurat fjågare hu heller. Tror det toppa seg heilt når eg drokna pylså nas i ketsjup.

Skifta vindusviskare e ikje allti bare bare...

Firmabilen min kjørte plutseliggen me hallaen vindusviskar. Å sånn kjørte eg i ugesvis, heilt te maen satt så ei podda på siå av meg å sa – Kan du ikje kjøra innom bensinstasjonen i Vigå å skifta spetakkelet! Han ska ha det – han tidde stilt lenge.

E ikje det ein mannfolkjobb sa eg te an! Hallo… det e din bil sa an. (greit å få det bekrefta ein gang for adle)…

Jaja tenkte eg, kan jo ikje ver så jysla vanskelig! Bonna inn på stasjonen å bråstopte foran inngangsdørå. Eplekjekke gjekk eg inn å sporte om han bag disken konne hjelpa meg å skifta vindusviskare. ”Eg har nettopp begynt her ” sa han på svensk!

Å så sa eg – jobbe ikje du her då?

Stakkars guttongen! Men han tog det på strag arm, henta ein pakke me viskare, å ud me oss.

Der sto an å reiv i den eine – den gjekk lett av, men den andre satt bom fast.

Pass nå! Sa eg – ikje riv av heila greiå…

Ongen kikte på meg.. (feila hu tenkte han).. å stresste på, men an satt bom!

Itte ein halle time kom det 2 mannfolk gåande – eg sporte de om hjelp.

De prøvde – det ska di ha – men viskaren satt bom! Men omsider gjekk an nå av, å me konne pusta letta du adle 4. Bensin gutten sko sedda på de nye (han hadde vingla fram å tebage mellom kunder å meg) så det tog si ti.

Men di nye gjekk jo ikje på… ikje bare var di for korte, men tror dokker ikje han sko tvinga di på!

Stopp ein hall sa eg te an, å ropte på de 2 karane.

De kom, å såg me eingang att det ikje va retta merke!

Har du sjekt om dokker selle viskare te Nissan sporte di onggutten? Nei – sa han…

Og i samen gjekk me inn å sjekte vindusviskar bogå – phøff! De solgte di ikje.

Jaja sa eg – nå har du lert te neste kunde – sjekk fysste!

Ja sa de 2 andre. – Men du må sedda på de gamle viskarane igjen sa de te an.

Guttongen rødma så ei lommalykt – hosta å herka – di har eg heve sa an tynt å tåligt!

Gjett 4 ganger kem så måtte tymma båsdonken for å finna di?... Men han fant bare 1, å itte det så føltes som 2 timars leiding fant an den siste innpakkt å i hyllå for nye viskare!

Vai kje så lett så eg hadde trodd, eg bonna jem me gamle viskare!

På julabor i Haugesund.

For någen år siå så va maen å migesen på det fjera åre på rad på julabor i Haugesunn.
Kvellen før kvellen pleie me å gå på pub.. der tar me an skikkelig ud! Må jo det… ingen så kjenne oss der kan dokker veda.

Sist me va på den pubben (har våre på an i adle år, men komme ikje te å gå ijenn tror eg)
An hette Makk kjellaren!
Den berømte gangen så va dorr live musikk, å sangaren såg på hu så ålte seg opp på bardisken!
Hei du ropte an.. kom ner her å syng me meg!
Dommaste an har jort… harre… eige jo ikje sangstemme i det heila tatt!
Men blei an kvitt meg? NEI!
An måtte tekalla sekuritas å di for å få meg ner fra scenen!

Maen sto å gaulte i ett jørna… brølte av latter kan dokker veda, der de kom berane me meg!
Komme nok ikje te å gå på den pubben på ei stonn…

Helen syka seg opp te å sykla fram å tebage te jobb!

For någen år siå jobde eg på GMC Maritime på Kalhammeren.

Å der va det mange sporty folk så sykla fram å tebage te jobb.
Inspirerte ble eg - ka sjynna det.

Kom jem te maen å sa atte nå ska pigadø eg å sykla te jobb.
Ska du – sa an!
Sjynna det sa eg…

Gjekk te innkjøb av ein fancy sykkel, ditto sykkelkler å jelm.
Udstyre sko jo ver fyssteklasses – va jo ein lange vei vett dokker!
Å må jo ikje glømma drikkeflaskå me kallt vatten!

I 2 uger jekk eg å tøyd på jobben atte eg sko sykla, va jo ingen så trodde meg!
Kjekke kollegaer eg har tenkte eg!

Så kom dagen!
Maen kjørte meg på jobb me sykkelen å udstyre bag i bilen.
Tog sykkelen inn i resepsjonen – va jo livredde for atte någen sko ta an!
Fekk kjeft – an kan jo ikje stå der, ka tror du kundane seie når de må gå ronnt ein sykkel?
Brydde meg ikje, lod så eg ikje hørte någe!
Babla i vei te adle så gadd å hørra på… eg ska sykla jem i dag!

Ittemiddaggen kom – eg for inn i ett trangt do (me hadde ikje garderobe), skifta te sykkelklenå, å tog jelmen onna armen å sykkelen me meg ud.
Å nå e det sånn atte det ein jysla store bakke opp, så eg leide sykkelen, mens andre sykla plystranne forbi meg. Vell oppe trødde eg så ei gal, kom ronnt svingen å der datt kjettingen av!

Ringe te maen – kom å hent meg!

Så eg fornya bombrikkå på bilen å lod sykkelen stå!

Aldri dra me ein mann på Ikea for å henta møbler!

Me ska laga ett såkalt ongdomsrom (personlig så kalle eg det for ”få fred” rom) -
der de å ikje me ska få fre, sånn atte de sleppe å hørra på mase vårt (ongdommane sitt utsagn)
Har lenge udsatt dette prosjekte –
for eg vett kem så må vaska, rydda, sparkla, pussa å mala.
Seff e det meg!

Itte fysste å ha kjørt han mellomste på MR i dag (han har våre limte te sofaen i 2 uger snart) - han blei skada på ein kamp. Så me ein veldig irriteranne frustrasjon øve atte pc, mobil, å sånt ligge imydlø voksane bås i stuå (han ska ikje lyfta tongt har han fått beskje om, å an klare meste ikje å gå…) så tog impulsen min øvehånn.

Fysste sennte eg maen på båshauen me någe rabe å fekk han udav veien, så heiv eg minstå inn i bilen å bonna på te Ikea. Sko ikje kjyba någe… men kom ud me ein kvittering så sa atte eg hadde betalt for ein sovesofa så kan ble te ei dobbelseng. Å me det fyllde det me nye dyner, puder, sengtøy, å allslags andre duppedittar. Så bilen va rimelig fodle, å eg ringte te maen…



Du… sa eg… gidde du å møda meg på fjernlagere te Ikea (rett øve båsplassen).
Ka då.. sa an. Nei bare kom du, sa eg…
Å maen ante fre å ingen fare vett dokker, å kom i 15 ronnt jørna me tilhengaren på sleb.
Eg viste an kvitteringen å sa atte eg va nøtt te å kjøba an nå – va tebud på an sa eg! (å det va dorr faktisk og)
Itte an hadde grynta i fra seg jekk me inn for å henta sofaen.


Å nå e jo fjernlagere blitt ”plokk sjøl lager” me ett hav av reolar så langt du kan se. På fjernlagere sko me i hylla 72 (mesten heilt i andre ennen) – de spelte musikk å eg sang, dåtterå å maen sjems – men eg ga blaffen.
Då hylla 72 kom så sto denne sofaen på ein palle i 4 svere delar…
Harregud sa maen, klare jo ikje å lyfta dette…
Jo sa eg, me klare det. Nei – gå å få fatt i ein trykk sa an te meg.




Å eg gjekk bort te ein tålig sterke mann å blinka me auene…
”Vell å bra atte eg e sterke sa eg te an, men det får vera måde på”
Gidde du å bli me, å ta me trykken sa eg te an.

Nei me har ikje lov te det sa an, men eg kan jelpa deg.
I det mer onne jørna på reol 72, så måtte eg jo sei te an – ”Du eg har me meg ein slags mann og”
Å då lo an høgt å tydeligt.



I samen sko de to bera dette spetakkelet øve på trillevognå. Maen min sleid, å han andre plystra.
Gjekk på ett vis, å me konne bjynna å kjøra det ud å bort te tilhengaren.
Ska maen planlegga 4 deler i ein scoda me tillhengar, ja så bruge an litt ti, mens hu impulsiva planlegge fort. 3 delar oppi hengaren sa eg te an, å den minste inn i bilen.
Blei ittekvert litt – bittelitt høglytt, å folk snudde seg å lo litt. Dåttårå sneig seg ronnt på framsiå av bilen å sto der ei stonn.
Ittepå sennte eg Scoda m hengar å mann jem, å me andre fortsatte te Monter.

Inne på Monter kom eg ud ijenn me 2 ugers arbeid. Hadde akkorat satt meg i bilen, å maen ringte - ”Kor e du?” Kjøre fra Monter nå sa eg te an… me sko bera sofaen inn å reggene datt ner.
Imens satt han så hadde tatt MR i sofaen me mobilen sin å ringte sporty te morå å sporte om hu gadd å kjøba kola å snob! Jett 3 ganger sa eg te an!



Varme å udsleden ankom me Vigå, maen sto udforbi å hoppte.
Du bruge jo ikje 20 minuttar fra Monter, for ei ti sa an te meg.
Då va eg såååå varme å trøtte atte eg hollt på å labba te an… du konne jo ha venta inne sa eg te an.

Dåttårå slepte tonge malingspann, dyner å dill ner på romme, maen å meg sleid oss messte forderva me 4 delar sofa, å mellomsten satt i sofaen me hauen sin å blei dridsure for eg ikje gadd å kjøba kola å snob!

Allti e me fysst i køen!

Faktisk flaut å sei det høgt! Men når me e ude å kjøre – vell å merka når eg e passasjer å maen e sjåfør så ligge me allti fysst i køen!
Dokker må forestilla atte dokker e me på ein kjøretur nå…

Me svinge ud av gårsromme vårt – me maen bag ratte – å det fyssta an jørr e å kjøra øve fortauskanten så heile bilen riste.. belive me – allerede då ligge eg langflade på golve!
Det andra an prestere å jørr e å kjøra jøna ronnkjøringane i 5 gir… å då e pulsen min så høge atte eg e på besvimelsesrand! – Å me har fremdeles ikje komt oss ud av Vigå!
Så i tillegg så e an jysla snakksaligge der å gasse på i 25 km i timen, - å når an ska snakka å gira, blinka, å bremsa, gassa å ratta på ei å sama tiå – ja det e nøtt te å gå gale!
Hvis dokker ser ein Nissan så har fjorten bilar itte seg – ikje tvil i ett sekunn – det e HAN! Dessverre!

Maen å oss på Mc Donald å drive in!

For någen år siå så sko maen spandera Mc Donald mad på oss, å nå må det seis atte an i igangsponkte ikje e så jysla begeistra for ein sånn ein mad.
Men me hadde våre ude å kjørt både langt å lenge, ungane sutra og magane skreig!
Den fysste løysningen va best fant an ud, an vrenge ratte ront i 56 grader å klarte me nauå å unngå skilte te Mc Donald på veien.

Det fyssta an glømde ud va atte me ikje hadde bestemt oss for ka me sko ha, me hadde jo kjørt forbi menyen, så me ante jo ikje ka udvalge va!
Mc Donald fyren sporte naturlig nok: Ka ska dokker ha?
Ja – sa maen: Ka ska dokker ha?
Ka e dorr då sporte 3 svoltne ongar i bagsede?
Køå vokste – u blei ganske så lange kan dokker tro, å maen sleid. An va nokså røe i skolten ei stonn!
Me tar ein sjisburgermeny sa eg – adle mann!
Så der løyste u mor heila greiå.
Okey sa Mc Donald fyren, det bler 225 kr!

Maen min e ikje graudnauden, han har ein goe udannelse, men eg lure litt av å te – på ka så skjer – det e akkurat så an kortslutte någen ganger ligsom…
Kan dokker tenka dokker ka an jore?
Samvittighedsfodle så an e, så sko an jo betala, så han drog opp lommabogå, tok du visakorte, og
HOLD DOKKER FAST! Prøvde å stappa Visakorte inn i talesprekkå… eg trodde eg sko daua!

Maen freste å sporte koffer eg lo… eg svarte ikje, eg låg langt neri bilen (der fødnå ska ver), snudde meg litt å såg 3 ongar så lå langflade bag i bilen å skjems så någen honnar.
Akkorat så ME kjende han…

Bologna, Falconara, Ancona og Jesi - 31. juli til 10. august 2011

Av en eller annen grunn er det ganske rimelig å reise med fly fra Stavanger til Bologna.
Bologna ligger på Posletta og er et utmerket utgangspunkt for en Italiareise.
Med tog kan en nå de ulike delene av Italia i løpet av noen timer.

Ola har en kollega på Universitet i Stavanger og han har bodd i området i flere år.
"Reis til området rundt Ancona - der er det bare italienere" - var hans klare anbefaling.
Vi fulgte hans råd og bestilte hotell i en by som heter Falconara.
Det er en liten by med ca 30 000 innbyggere.

Vi overnattet i Bologna den første natten og stod tidlig opp mandag morgen for å ta toget til Falconara. Vi overnattet midt i gamlebyen og hadde en flott spasertur mens byen var i ferd med å våkne.

Liv var det imidlertid på jernbanestasjonen - ferien for mange italienere startet denne dagen. Siden Falconara er en liten by - måtte vi ta et lokaltog for å komme dit. Toget var stappfullt og det stoppet på hver minste stasjon. Etter å ha stått i midtgangen i nesten en halvtime var det en ung italiener som tilbød Helen sin plass. Etter et par timer fikk Renate og Ola også sitteplasser.

Etter vel 4 timer var vi framme på vårt bestemmelsessted.
At vi ikke lenger var på den flate Posletten oppdaget vi raskt.

Vi hadde bestilt et hotell som lå ca 300 meter fra sentrum og stranden -
det vi ikke visste var at disse 300 meterne bestod av en bratt bakke.




Litt sliten...

Men vel framme på hotell Touring fikk vi igjen for både bakken og svetten - med rom i 3 etasje og storslått utsikt mot Adriaterhavet og byens sentrum - kunne vi ikke fått det bedre.

Soloppgang kl. 05.30 hver morning - vakkert...

Adriaterhavet er en del av Middelhavet og det begynner ved Italias sørspiss og strekker seg helt opp til Venezia. På klare dager kan man se over til Kroatia.

Allerede første kvelden innså vi hva det ville si å være på et sted med bare italienere.
Sultne og tørste gledet vi oss til et nydelig måltid. Det ble et flott måltid, men først måtte vi forstå hva som stod på menyen. Her var det ikke meny på tysk, engelsk, norsk, svensk og fransk - kun på italiensk.
Kelnerne var imidlertid svært hjelpsomme - det var ikke sjelden at det var 3 personer som forsøkte å forklare hva det og det var.
Vi så ikke en meny på engelsk før på feriens siste dag - og da var vi tilbake i Bologna.

Etter en heller våt og kald sommer i Stavanger valgte vi å tilbringe de første dagene på stranden. Her var det ikke som på enhver strand i "syden" – vi slapp å høre morsmålet vårt, slapp innpåslitne selgere, og mas og kjas. Bagger og tilbehør kunne ligge helt åpenlyst mens vi tok en svømmetur. Men dyrt var det - 3 solsenger uten parasoll kostet ca 120 kroner dagen. Men med rent vann som holdt like under 30 grader, var det ingen av oss som klaget.

Åpnings- og lukketidende fant vi aldri ut av.
For oss virket det som man åpnet og stengte i "hytt og vær".
De eneste som ikke stengte var butikker drevet av asiater.

Første kvelden var Renate og Ola på matshopping. Her opplevde vi en flott ting.
Utvalget av frukt og grønnsaker var stort. Det var imidlertid et krav for å få lov til handle:
Du måtte ta på deg plasthansker når du skulle kjenne på produktene.
For Ola - som kanskje er i overkant hygienisk - var dette en flott opplevelse.

Falconara ligger i Marche som er en region i Italia.
Marche grenser mot Emilia-Romagna i nord, Toscana og republikken San Marino i nordvest, Umbria i sydvest, Abruzzo og Lazio i sydøst og Adriaterhavet i øst. Hovedstaden er Ancona og har ca 100 000 innbyggere.

Etter å ha blitt litt solbrente på rygg og lår, bestemte vi oss for å reise til Ancona.
Vi reiste med en lokalbuss og avstanden var ca 1 mil. Busstasjonen lå imidlertid litt utenfor sentrum og vi måtte derfor skifte buss - i 33 grader var det ikke for fristende å gå for langt. Busskiftet gikk greit etter at en bussjåfør skrev ned hvilken buss vi skulle ta videre.

Ancona ble grunnlagt av grekere ca 400 år før Kristus fødsel. Vi gikk på kryss og tvers i gamlebyen - der gir en spesiell følelse når du vet hvor gammel en by er.

Renate på 12 år og med strandsko - syntes nok de ble litt mye gåing.
Heldigvis var det en liten restaurant på vei opp til en av de to toppene som byen er bygget rundt. Her fikk hun iskrem og de to voksne nøt hver sin kalde fatøl. Fra restauranten så vi ned på havnen. Her er det ferjeruter til Kroatia, Hellas og Albania.

På vei tilbake til sentrum var vi så heldige å finne en liten restaurant - det er det vi på godt norsk en skikkelig italiensk familierestaurant. Ypperlig service og en velsmakende carbonara gjorde besøket verdt å minnes.
Tilbake fra hovedstaden tok vi tog til Falconara.
På mindre enn 15 minutter var vi "hjemme" igjen og dagen ble avsluttet med bading i hotellets svømmebasseng.

De fleste byer har sine festivaler - også Falconara.
Som den kystbyen den er har den sin årlige fiskefestival - man skal ikke fiske, men spise fisk. Dessverre (Renate synes nok det var bra - hun elsker ikke fisk) var køen foran matserveringen så lang, at vi valgte å spise pizza i stedet.
Omtrent 20 kilometer inn i landet fra Falconara ligger det en by som heter Jesi.
Den ligger ved elven Esino og er også en meget gammel by.

Vi tok tog til Jesi - ca 15 minutter tok det.

Gamlebyen ligger på en åskam over elven. Vi hadde en fin stund i en meget vakker kirke. Det er utrolig hvordan man i "gamle" dager kunne lage så mye fin kunst.

Vi tente et lys og minnet de av våre nære som har gått bort det siste året.
Renate og Helen tenner lys.

Rentate så også "boksene" der man kan få tilgivelse for sine synder -
en spesiell opplevelse for en ung jente.

Etter en lang dag i Jesi gikk vi tilbake til jernbanestasjonen - men vi bommet litt på retningen og havnet i utkanten av byen. Men ingenting er så galt at det ikke er godt for noe. Vi havnet på en lokal kafé og ble tatt vel mot. Her var det ikke mye stress!
Ola handler forfriskninger til Renate og de voksne. Brus og is til den unge frøkna vår.

Hjemreisen til Stavanger startet tidlig onsdag morgen.
Vi valgte å ta hurtigtog i stedet for lokaltoget.
Konsekvensen var at vi først måtte ta toget til Ancona -
som jo var lenger borte fra Bologna enn Falconara.
Prisen på hurtigtoget var flere ganger prisen på lokaltoget,
men det tok halve tiden og der var god plass.

Ola og Renate er klar til å ta toget til Bologna.

Vi var framme i Bologna ved 11 tiden og hadde det meste av dagen til disposisjon før vi skulle fly hjem. Litt av dagen brukte vi på å klatre opp i Asinelli tårnet. Det er et tårn med 498 trappetrinn og det er ca 100 meter høyt. Fantastisk utsikt - og bør oppleves. Tårnet ble bygget på 1100 tallet. På denne tiden var det en stor konkurranse blant rike familier i Italia om hvem som kunne bygge det høyeste tårnet. Det skjeve tårnet i Pisa ble bygget på den samme tiden.

Like ved tårnet fant vi en lokal kunstner som hadde laget noen fine trykk av både byen og tårnene. Vi kjøpte ett av disse og kan når vinteren setter inn kan vi se på dette og tenke tilbake på de svette 498 trinnene.

Helen når toppen - helt sjelven - hun lider av sterk høydeskrekk...

Vi var oppe i det største tårnet.

Lufthansa tok oss trygt tilbake til Stavanger via Frankfurt.
Men før vi fikk gå ombord i flyet ble de kvinnelige innslagene på reisen en erfaring rikere.
Hver passasjer kunne ta med 1 stk håndbagasje og sende 1 stk koffert.
Foran en 30 meter lang kø ble det derfor hektisk ompakking - det skal koste å shoppe
(Ola sin mening) - for å tilfredsstille kravene om 2 kolli/per person.
Men de klarte det - utrolig nok.
Vi kan på det sterkeste anbefale å reise til det italienske Italia!

Å der sto det bom fast!

Elsten har flytta ud å me rydde romme ans.

Ja nå bjynne ongane å bli store, elstemann har flytta te Bergen for å studera.

Å me ska bruga romme ans te oppbevaringsrom.
Men an ska få lov te å beholla sengå si ei stonn te då.
Vett jo alri me disse ongane, pluttseliggen e an tebage ijenn.

Jaffal så sko me bera ud skrivebore ans, å på naboromme bor litlasysterå å
der e det bare te å åpna vindu så vops e bore på plass. Rett udfordi vindu e dorr ein oppbevaringsplass før me kjøre på båshauen me det. Fort jort det tenkte eg.
Fekk me meg maen å isamen lyfta me det opp.
Men vindue ville ikje helt opp sånn så eg ville ha det… BOM FAST sto det!

Tenkte me skrekk å gru på jentongen så måtte ligga i sengå å se på ett skrivebor
halveis ud av vindu dag å natt i månasvis. Hu hadde nok ikje blitt fjåge. Så maen å eg lirka å banna litt før me fekk det du ijenn.

Opp trappå me det å rett ud der det sko ver –
tog ikje merre enn 1 min 37 sek før det va på plass.
Avåte e det enklaste det besta… hette det.

Maen møde den Japanske kronprisen i Berlin.

Me satt å kultan me någen øl ront Brandenburger Tor.
Pluttseliggen kom der ein skokk me politimotorsyklistar kvinane ront jørna.
NÅ! Sa eg te maen min – nå skjer dorr någe.
Ganske rektigt, for me satt ude på ein uderesturang på ett sinnsykt flott hotell, å der bjynte de å legga du ein røe løybar.
Me potla oss bort, det regna å maen tog hensyn te kamera kan dokker veda.
Så kamera va onna jakken hans, å nå e det ikje ett lide kamera me snakke om – det e ett Canon me ei sinnsyge linsa, så se det for deg – det bulte onna jakken ans.

Rett der me plasserte oss, så sto lifegardane me sinnsyge pigstolar.
Å der sto litle maen min me Canon linså onna jakken. Såg ikkje møye lurt ud spør dokker meg.
Itte ei stonn så bjynte den japanske delegasjonen å komma du, å maen lirka apparate du av jakken, det blei fodle oppstandelse kan dokker tro – å lifegarden kom bort te maen å stilde seg rett opp i fjeset på an å sa:
Are you from the press?
Å høfflige så me e i Stavanger sa maen – NO I am from Norway!
Svisj der heiv de oss vekk, eg låg paddeflade på fortauet, hollt på å pissa i bokså.
Maen blei fornerma kan dokker veda å va ganske så oppgjidde.
Mens eg låg der å kravla så kom kronprisen - an Naruhito som an hette, men det e lett å glømma navn i farten fant maen ud! Han ropte på an for an ville jo så gjerne ta ett bilde av an – an ropte høgt å tydelig – Kamasaja! – Å do lo eg ennå merre!
Ikje lett å vera normann i Tyskland gitt!

Brillelause mann å sekuritas på sleb.

I ugå så va så va eg å maen på tur i Berlin.

Å dokker kjenne sikkert te det, det atte du pakke når du går ronnt i svimå å ikje fylle me.
Det jore nemmeliggen me! Hadde jo mesten ikje fått me oss någe toalettsager.

Så seint på tirsdagskvellen – å itte någen øl – så for maen avgåre for å kjøba tannkrem.
Det e jo ett must! Maen kom på hotelle ijenn, å me glømte å pussa tennene for me sko jo på pub.

Vell inne på ein Irske pub så blei me kjende me ein kar.
Han hang på oss så ei ert så va klistra fast te bordet vårt. Ikje løye det – me spanderte ei øl på an! Itte ei stonn så kribla det i beinå. –
Eg har det for ein vane å dansa på boret på pubar, å det sko eg denne kvellen og.

Plutseliggen så donka han der fyren me blei kjende me, maen min i armen – å seie:
Security is taking your wife!

Å der konne de måbane stå å se på ei så prøvde å komma seg opp på BARdisken for å dansa.
Security tok meg onna armen å – ja – nettopp – bar meg loddrett å sprellande ud!
Me begge mennene (mine)på sleb itte meg… Trege tyskere!

Så om ikje det va nok, så entra me rommet – eg la meg me ein gang (forståelig nok), å maen gjekk for å pussa tennene, vai kje lett – å seigt va det. Så han ga opp.
Neste morning prøvde an seg igjen, men gu det va jo så lim det an prøvde å gnikka udøve.
Så an tog på seg brillene sine for å sjekka ka det va fornåge an hollt på me.
Holl dokker fast! Den brillelause maen hadde kjypt smørekrem te gebiss!

Hissigproppen!

Av adle ting så fekk eg ein nye mobil av maen te bursdagen min - ein sånn ein tøtsj greia!
Har irritert meg øve an siden eg fekk an - ikje maen rektigtnok - men mobilen. Sånne mobilar e ikje lagde for kneder!

Jaffal - i forrige uga så lynte eg her jemma, gjekk verken an å ringa, motta elle senna sms'ar.
NÅÅÅÅÅÅÅÅ e det nok sa eg te maen - eg VIL ha nye, orke ikje dette her lengre, sa eg mens eg pusta dyyyypt inn å ud.

Ydmyge så an va... sa an stilt å roligt - me kan kjøba ein nye i mårå tidligt vett du.

Sinte så ei fela gjekk me på foballkamp, me sko ha kamp på jemmabane, og då me entra banen så øvehørrte eg ein diskusjon om Telenor så hadde våre nere i dag. La meg paddeflade fluksesns, va ikje vits i å sei någe merre, så eg har ennå tøtsjen i god beholl.

Konfirmasjon i Danmark

29 april satte vi kursen til Odense i Danmark. Vi skulle i konfirmasjon til vår alles kjære Fredrik.
Fredrik er født i Stavanger, men "ble kidnappet" til Danmark da han var nesten 1 år.
Hans mamma er fra Norge og pappaen fra Danmark.

Naturlig nok var det en hel deligasjon fra Stavanger som møtte opp, så det ble sunget ( ihvertfall førsøkt sunget på Stavangersk) og på dansk. Talene gikk også på norsk og dansk.

Fredrik er en god gutt, en smilende gutt og ikke minst sjarmerende!
Tantes god gutt med andre ord.

Det kan gå lang tid mellom hver gang vi ser hverandre, men vi forsøker å få det til i hvertfall 1 gang i året. Enten i Norge, Danmark eller rett og slett i varmere strøk.

Her kommer en liten bildekavalkade fra dagen hans.

Fredrik som nykonfirmert - på vei ut av kirken. Stolt og kry og med blomster til jentene.



Line og Renate - Søskenbarn fra Danmark og Norge. Alltid like glad for å se hverandre.

Søstrene snuse. Helen og Anne. Alltid godt å ha en søster i bakhånd, selv om avstanden kan være stor enkelte ganger.




En stolt far som holder tale til sønn. Rune holdt en vakker tale - og mange ble rørt.

Fredrik holdt selv tale. Store god gutten vår. Han klarte seg veldig bra!

Til slutt noen ord til deg Fredrik:
Se deg tilbake på det som var,
alt som er kjent og kjært.
Hele din barndom med mor og far
ligger ditt hjerte nært.

Lysende står du som konfirmant.
Varmende ord blir sagt.
Ta alt som er fint og sant
med deg til andre akt.

Et hav av valg
- et lykkespill...
et ja - et nei
kan føre ganske vill...
- og alt er ditt!
Vi ønsker lykke til.

Kjempeglad i deg vennen.
Klemmer fra Tante, Onkel, Werner, Markus og Renate

Hu Trygve e 90 år

Eldste pusekatten vår Hu Trygve ble 15 år altså ikke mindre enn (90 katteår) 2 januar.2001 - og i den anledningen måtte hun stase seg opp - skulle

jo bare mangle...

//

//

Ikke helt begeistret, men hjalp på med is med sjokoladesaus...

Visdomstenner

For någen år tebage sko eg gå å rodfylla ei visdomstånn.
Syga meg skikkeligt opp i mange dagar i forveien, å fortalte adle kollegane ka eg sko gjørr.
Sjølsagt syntes de voldigt synn i meg (sko jo bare mangle syns nå eg då).
Dagen kom å eg ga klar besje te sjefen min atte eg kom nok ikje på jobb itte eg hadde våre hos tannlegen. For dette va jo ein svere opperasjon måtte han sjynna.

Sjefen syns nok atte eg fortjente fri, for han sa ja uden å mokka – enten det elle så va an dridleie mase mitt. 1 av 2 – vannari!
Fodle i angst krøyb eg oppi tannlegestolen, gapte opp å sporte – kossen e de andre visdomstennene mine? E de fine elle e dorr hål i di og?
Ka sa an! Å såg løye på meg - Du har jo ikje fått visdomstennene dine du…sa an så eplekjekke der an sto.
Sjefen syns jaffal atte eg va tøffe så kom tebage på jobb ittepå…

God helg

Da var det helg igjen, ukene går fort, men det gjør jammen meg helga og!

Her i huset er det full øving til minstens opptreden i årets skole talentiade.

I fjor vant de, så det mangler ikke på selvtillitt ihvertfall :o))

I Stavanger forsvant så og si siste rest av snø i natt, og til min store glede kan jeg se at snøklokkene spirer godt. Herlig vårtegn!

Da gjenstår det å ønske dere alle en riktig god helg.
Kos deg!

Ugelønn

På torsdag konne mi lille datter opplysa meg at hu ikje hadde fått ugelønnå ennå.
Meeeen har du hjolpe meg me någe då?
sporte eg.
Jaaa, eg har jo spist opp pizza’en din, svarte god jentå mi