Helen syka seg opp te å sykla fram å tebage te jobb!

For någen år siå jobde eg på GMC Maritime på Kalhammeren.

Å der va det mange sporty folk så sykla fram å tebage te jobb.
Inspirerte ble eg - ka sjynna det.

Kom jem te maen å sa atte nå ska pigadø eg å sykla te jobb.
Ska du – sa an!
Sjynna det sa eg…

Gjekk te innkjøb av ein fancy sykkel, ditto sykkelkler å jelm.
Udstyre sko jo ver fyssteklasses – va jo ein lange vei vett dokker!
Å må jo ikje glømma drikkeflaskå me kallt vatten!

I 2 uger jekk eg å tøyd på jobben atte eg sko sykla, va jo ingen så trodde meg!
Kjekke kollegaer eg har tenkte eg!

Så kom dagen!
Maen kjørte meg på jobb me sykkelen å udstyre bag i bilen.
Tog sykkelen inn i resepsjonen – va jo livredde for atte någen sko ta an!
Fekk kjeft – an kan jo ikje stå der, ka tror du kundane seie når de må gå ronnt ein sykkel?
Brydde meg ikje, lod så eg ikje hørte någe!
Babla i vei te adle så gadd å hørra på… eg ska sykla jem i dag!

Ittemiddaggen kom – eg for inn i ett trangt do (me hadde ikje garderobe), skifta te sykkelklenå, å tog jelmen onna armen å sykkelen me meg ud.
Å nå e det sånn atte det ein jysla store bakke opp, så eg leide sykkelen, mens andre sykla plystranne forbi meg. Vell oppe trødde eg så ei gal, kom ronnt svingen å der datt kjettingen av!

Ringe te maen – kom å hent meg!

Så eg fornya bombrikkå på bilen å lod sykkelen stå!