Hu Trygve e 90 år

Eldste pusekatten vår Hu Trygve ble 15 år altså ikke mindre enn (90 katteår) 2 januar.2001 - og i den anledningen måtte hun stase seg opp - skulle

jo bare mangle...

//

//

Ikke helt begeistret, men hjalp på med is med sjokoladesaus...

På sykehjemmet

Her om dagen tok vi med oss hu Trygve på besøk til mormor som bor på sykehjem.
Det ble et gledelig gjennsyn for begge to.

Hu Trygve la seg godt til rette i senga, og ventet nok på kos.
//

De to har delt generasjonsbolig i 10 år, og det er 4 år siden de så hverandre sist.
//
Det blir nok ikke siste gang de gjennforenes.
//
Herlig at det er lov til å ta med kjæledyr på sykehjemmet.
//
Via - Veritas - Vita / The Way - The Truth - The Life

Gratulerer så hjertelig med dagen...

Kjære Frøken Trygve.

Gratulerer hjerteligst med 14 års dagen din.

Trygve

Den skjønne jenta vår Trygve blir hele 14 år den 2.april.
På søndag merket vi at det var noe som ikke stemte, hun falt ned fra stoler og trapper.
Hun kunne nesten ikke gå, og hele familien ble svært bekymret for henne.

På mandag ble det bestilt time til henne hos dyrlegen, og vi fikk tid på tirsdagen.

Hele mandagen var hun sterkt redusert og bekymringene våre steg til værs.

Tirsdagen kom endelig og Trygve og meg selv kjørte til dyrlegen.
Katter er rare (spes Trygve) hun lå rolig i baksetet og malte...som om hun visste at hun skulle få hjelp.

Vi tilbrakte ca 3 timer hos dyrlegen, hun fikk beroligende, tok blodprøver, røntgen og ble veid og sjekket etter alle kunstens regler.
Dyrlegen fant ut at hun har åreforkalkning i det vesnstre kneet sitt (baklabben)
Dakkar liten... men det er ingenting å gjøre med det. Det eneste er at hun kan få smertestillende om hun trenger det. Men den tid den sorg.

Nå har hun eget teppe, mat og vann i stua - sin egen hedersplass med andre ord.
I tillegg blir hun bært ut og inn på do av hele familien...

Så beklager at jeg ikke har vært og besøkt dere men tankene mine har vært helt andre plasser. Var rett og slett deprimert noen dager - orker ikke tanken på at hun skal over til den andre siden - en eller annen gang.

Men vi får ta en dag av gangen og nyte henne mens vi har henne.

*Revespor*

Revespor er det nok ikke...

Men derimot spor av Junior som har vært ute å luftet seg.

I natt og i morges har snøen lavet ned!
Gir meg over - er ikke vant til å ha vinter sååå lenge i Stavanger!

God søndag!

Junior får fjernhealing

Har lyst til å fortelle dere om en litt spesiell hendelse som skjedde i 2007.
I disse tider er jo flere av oss også åpne for uforklarelige hendelser - så historien skulle vell passe godt nå.

Da vår elskede Junior ble påkjørt 16.mai 2007 tok jeg kontakt med min kjære venninne Sonja, som er healer.

Her er Sonjas beskrivelse om hva som skjedde:

Min kjære venninne Helen sendte meg en mail på at hennes kjære katt Junior hadde blitt kjørt på av en bil. Junior bare lå der og pustet så vidt, og rørte seg ikke. Helen spurte meg om jeg kunne sende henne healing - av hele mitt hjerte så elsker jeg dyr, så mitt hjerte blødde for Helen og lille Junior. Jeg satt meg ned og konsentrerte meg om hennes Junior (hadde da fått et bilde av Junior av Helen) Da jeg nådde inn til Junior - så var det som hele hennes sjel lå I mine hender og I min egen sjel- det var så sterkt så tårene mine rant i strie strømmer - jeg følte så sterkt at Junior ba meg om hjelp - jeg var nesten helt i transe da jeg healet henne. Det er det man kaller fjernhealing, som er like sterkt som om jeg skulle være til stede hos henne. Jeg fikk da opp at hun ville bli frisk igjen - det var som Junior selv sa det til meg i tankene - fikk opp at hun også måtte ha mye væske i seg og sove mye. Jeg kjente at hun ville bli helt frisk igjen - Da Helen mailet meg igjen og fortalte at Junior var blitt bedre, så ble jeg så glad så tårene trillet atter en gang - dyr er så tillitsfulle og åpne for energier - de har ingen sperre slik noen mennesker kan ha. Nå i dag er Junior frisk og rask igjen , og hun venter søte små nøster også nå snart - så Helen og alle gleder seg - det gjør nok Junior også. Jeg er ydmyk og takknemmelig for at jeg fikk hjelpe Junior å bli frisk igjen, å at Helen hadde tillitt til å spørre meg om hjelp. Jeg er så glad i dere alle. Kjærlig hilsen Sonja -

Det må fortelles at Junior også var gravid da hun ble påkjørt, og 17.mai mistet hun alle sine 5 kattunger - derfor gleder vi oss ekstra mye til dette kullet skal komme. -Helen og Junior-

I ettertid:
Junior fikk hele 6 kattunger i sitt neste kull, og vi beholdt en katt fra det kullet - nemmelig JuniJuni.

~En litt mindre vellykka muse jakt! ~

Lørdagsformiddag kunne vi lattermildt bivåne 3 katter (våres egne katter vell og merke) i hagen vår - et artig syn gitt!
De hadde funnet en liten markmus og omringet straks denne "skapningen".
Trygve - den eldste trakk seg tilbake ganske fort, kunne formelig høre at hun tenkte "dette skal de få klare selv - så mange mus jeg har fanget - så de får bare trene!"

De 2 andre satt lenge å så på dette lille vidunderet...den minste prøvde å ta labben bort til musa, musa reiste seg opp på 2 bein, kikka katten i øyet! Og kan tenke meg at den sa følgende "ikke prøv deg! Jeg er smartest!" - og i det musa reiste seg opp, rygget minstemann 5 skritt tilbake!

Guuu så redd hu blei! - Vi lo så tårene trilla.
Musa så sitt snitt - og stakk! Inn i et tre, og de 2 kattene etter (Hun eldste lå hele tiden og så på, og rista nok på hodet og sukket en del ganger kan jeg tenke meg).





Kattene blei heilt fortvila, rota rundt i trestammen, klatra opp og ner, men fant ikke musa.


Enden på visa var at musa stakk (håper jeg!), og kattene blir satt på diett slik at de kan klare å fange egen mat etterhvert.

*hopp og sprett og tjo og hei*

Og her kommer jeg!
”Sier minstejenta Juni Juni.”

I dag har hun vært så utrolig kosete og kjælen.
Ikke alltid like lett å være minsten – trenger litt ekstra oppmerksomhet da kan dere skjønne.

I går ble hun hele 2 år, og det skal feires i dag!
Så i kveld er det frem med yoghurt og leverpostei, som hun simpelthen eeeeelsker.

Ellers så har jeg som så mange andre her i blogglandia tatt vekk musikken på bloggen min.
Det er jo bedre å ha kontroll på hva en vil høre på selv.
Ikke sant vell?

Ha en strålende dag, her skal det koses med en liten skjønn pusekatt...

Skrape skrape...

mjau mjau! Noen som kjenner til den lyden om natten!

Det gjør i hvert fall vi! - 2 av kattene våre holder det gående hele natten... gjeeeeeeeeesp!

Er ikke de 2 minste i hus når vi legger oss, kan du være skråsikker på at de kommer (ikke på en gang selvsagt) og skraper på soveromsvinduet vårt! (skulle gjerne ha sovet i 2 etasje, hehe) og mjauer og "hyler" og vil inn. Gir de seg før de får viljen sin? Nopp! Da er det bare til å stå opp og slippe inn den første og etter en halvtime den andre og!

F..... katter!

Så nå vurderer vi på det sterkeste en kattedør!

Noen som har erfaring med en slik dør?

Det må jo nevnes at Trygve, eldstejanta på 13 år ikke er slik, hun er temmelig lat (Les Pusur)!