**Reise stener**

Må vell nesten være tittelen på dette innlegget.
I de senere årene har vi brukt å ta med oss hjem
(det vil si når vi kommer på det da…) en sten
eller to, fra de stedene vi besøker når vi er på reise. En litt artig og billig hobby!

 

Fingerbøl

Som de aller fleste av oss tar jeg også med meg hjem en suvenir
når jeg har vært på reise. Min lidenskap er å samle på fingerbøl.
Samlingen består av ca. 130 ulike fingerbøl, som jeg har plassert
i gamle settekasser som ble brukt på trykkeriene før.
Bildet viser en del av samlingen.


Hva tar du med deg hjem som suvenir?

Vintage og Retro skilt

Trenger noen gode råd...

På kjøkkenet vårt har vi 4 gamle krukker (som i utgangspunktet skal være kremhvite).

Disse er arvegods fra besteforeldre.

Da vi fikk disse var de litt "kjørte", og vi klarer ikke å få vekk de flekkene som er på dem.

Noen som har noen gode tips til oss?

Nå må jeg løpe, skal ha fotball trening med Junior laget. Ha en herlig kveld!

Mugge fra Stavangerflint

Her om dagen kom vi over en søt mugge med blomstermotiv på, denne hadde vi glemt ut!
Den stod innerst i kjøkkenskapet og liksom ropte!
"Hei! Ta meg frem igjen"

Selv om glasuren ikke er like hel som når muggen var ny, er den like fin og like brukbar.

Stavangerflint AS, stiftet 28. oktober 1946, er en tidligere fajansefabrikk som produserte steintøy i Rogaland. Fabrikken hadde byggestart i 1947, men produksjonen begynte i 1949 i Kvalebergleieren i Hillevåg. Den 1. januar 1968 fusjonete firmaet med Figgjo Fajanse AS og det nye selskapets navn ble Figgjo Fajanse - Stavangerflint AS. Avdelingen i Stavanger ble nedlagt i 1979 og all virksomhet ble deretter samlet på Figgjo. Kilde: Wikipedia.
Nærbilde av dekoren.

Om noen vet hvem som har malt denne setter vi pris på en liten tilbakemelding.

Samleobjekter - del 4

I min barndom var det populært å samle på Iddiser.

Samlingen ble etterhvert ganske stor, men i dag har jeg kun få igjen - uheldigvis.

”Iddisar” er et stavangersk dialektord som betyr ”sardinboksetiketter”. Ordet ”etikett” ble først til ”iddikett” og deretter til ”iddis”. Blant ivrige samlere, for eksempel dem i ”Iddisklubben Norway Brand”, er det etikettene av størrelsen 10,5 x 7,5cm som teller mest. De fleste er for brisling, men etiketter for småsild (”mussa”) er også interessante. Side-etiketter hører også med.
Kilde: http://kulturnett.info/index.php?option=com_content&task=view&id=123&Itemid=117

Samleobjekter - del 3

Som lita jente var jeg en ivrig samler av glansbilder.
Ivrige venninner byttet glansbilder av hverandre.
I dag har jeg to stappfulle "gamle telefonkataloger" fulle av dem.
Håper en dag at mi jente vil vise interesse for dem - eller kanskje mine barnebarn?

Historie og bruk:
Glansbildene oppstod i Tyskland rundt 1840 med oppfinnelsen av fargelitografiet. Å samle på glans ble etter hvert en svært populær hobby for barn. I Norge og andre land var glansbildesamling særlig utbredt blant jenter i første halvdel av 1900-tallet.
Glansbilder er først og fremst samlerobjekter som kan oppbevares i egne album, handles med og byttes. Enkelte samler også på gamle glansbilder med antikvarisk verdi. En kan dessuten bruke glansbilder som dekorasjoner og formingsmateriell, for eksempel på hjemmelagde gratulasjonskort, i minnebøker og scrapbooks.
Glansbilder er i dag til en viss grad erstattet med forskjellige slags dekorative klistremerker.

Samleobjekter - del 2.

Dette er en Alke-mugge fra Fajansefabrikken i Egersund.
Den er fra ca. 1917.

Fabrikken ble stiftet i 1847 under navnet Egersunds Potteri. Grunnleggeren Johan Feyer hadde selv lært pottemakeri gjennom studier i Newcastle upon Tyne. Feyer tok med seg engelske keramikere til Egersund for at disse skulle lære opp lokale arbeidere.De første 20 årene produserte fabrikken brunt steintøy delvis basert på lokal blåleire. I 1851 utgjorde arbeidsstokken foruten Feyer i alt 26 faste arbeidere. Potteriet var blitt byens største arbeidsplass. Men alt i 1850 årene ble det importert engelsk leire til produksjon av gult steintøy.

Les hele historien her: Egersund Fayancemuseum

Samleobjekter - del 1.

Vi er ivrige samlere her i huset, og har skaffet oss noen eksemplarer av gamle utgaver av Bibler.

Denne Bibelen er fra 1727,
trykket i København.

Bibelen har blitt utgitt i en rekke versjoner. De eldste biblene var håndskrevet og ofte rikt illustrerte. Bibelen var også den første boken i verden som ble masseprodusert (trykt). Det skjedde da Johann Gutenberg oppfant trykketeknikken og trykte Bibelen i ca. år 1455. Denne bibelen ble kjent under navn som «Biblia Latina», «Gutenberg-bibelen» og «42-linjersbibelen».
Selv om innholdet i Bibelen stort sett har vært det samme, har både omfanget, tolkningene og språket variert. Mange bibeloversettelser har blitt særlig verdsatt og brukes, selv om de er meget gamle.
Kilde: Wikipedia.