Ajax

I dag var Ola og meg på jakt etter nye bøker (krim) fant 4 nye, derav 2 krimbøker av 1 ny spennende forfatter )dvs ukjent for oss begge 2) som jeg gleder meg til å begynne på.

Da vi skulle betale stod det en samling med Ajax bøker og fristet!

Som ekte Siddis jente er jo Ajax bøkene noe av det morsomste å lese både for små og store. Bøkene går på kav Stavangersk og handlingene er jo i nærmiljøet.

Disse bøkene skal ungene i huset få ved passende anledninger, og jeg skal lese høyt for dem! Fordi mange av uttrykkene er for lengst gått i glemmeboken min, og ungene har sikkert ikke hørt mange av dem engang.

Her er det et lite utdrag av denne boken:

Det begynte med en bagatell selvfølgelig, noe inkjevetta, som nå e gjemt og glemt og nesten ikke verd å nevne en gang. Det var’an Nils den tuslingen som var den egentlige årsak, et slags «skudd i Sarajevo» om De vil. Hva skulle nå det være godt for at han, tosken, skulle kalle ’an Harald i Opheimsgadå for ein fis og ein jentefut? – Fordi om en er venner med Pitter, den svakes beskytter fra Lekeplassen i vest til broen ved «Parra" i øst, går det ikke an å kalle sjetteklassinger for «fis» og «jentefut », selv om de er fra Storhaug. Men det gjorde altså Nils, enda han bare går i tredje klasse og har snott og allslags. Det var vel alliansen med stormakten som gjorde ham overmodig. Slikt har hendt før. Nok om det, Nils fikk sig «et blått aua» og «ein sjeive nase" av ’an Harald, som en liten påminnelse om den himmelvide forskjell der er mellom en sjetteklassing med «muskler» og en tredjeklassing med snott. Det var altså årsaken, en bagatell som sagt, et blått «aua» og «ein sjeive nase», noe inkjevetta som nu er glemt. Nils gjorde det eneste som var å gjøre. Han bislet til Pitter. Løy litt for å egle ham opp. Sa at ’an Harald hadde sagt at ’an Pitter va’ «ei julbeinte kveida » som han, Harald, sko’ legga flade med kjeivå. – Ingen gutt med aktelse for seg selv kan la det sitte påseg at han er «vei julbeinte kveida». Det er en krigserklæring så tydelig som noen kan ønske det, og torsdag ettermiddag tok Pitter et par av de sterke i «gadå» med seg opp på Storhaug for å «by» ’an Harald. Uheldigvis hadde Harald flere kompisser med seg enn Pitter, og det gikk ikke bedre enn at deputasjonen fra Våland fikk herlig bank. I huj og hast måtte de trekke seg tilbake forfulgt av fienden. Først ved broen på «Parra» gav forfølgerne opp, men som en siste overmodig avskjedshilsen brølte Harald opp til Pitter: «Bare kom’an med heile Våland, me ska’ slå dokker flade…» Krigen var en kjensgjerning. Det blev rustet febrilsk på begge sider av broen. Tresabler blev hamret sammen i en fart, og mangen en klelekte forsvant fra bakgårdene til fordel for hæren. Man gjorde hakkene om til spyd, akk ja…

8 bøker kjøpte vi for den nette sum av kr. 498,- Joooooooohoooooooo