Krabbe og reker på menyen

I går hadde vi krabbeklør og reker på menyen.
Deilig mat! I sammen med loff brød, salt, majones, salat og sitroner.

Krabbene varierer i størrelse, alt fra 5 mm til 30 cm. Krabbene livnærer seg stort sett på åtsel, men kan også aktivt finne mat ved å fange for eksempel fisk. De lever for det meste i havet, men særlig i tropene finnes det arter i ferskvann og på land. Langs norskekysten er det funnet om lag 30 ulike arter av krabbe. De vanligste er taskekrabbe og strandkrabbe. Krabber brukes til mat. Du får en del E-vitamin av å spise krabber. Kilde: Wikipedi

Biologi og fangst: Rekene finnes på grunt vann langs norskekysten, i de dype fjordene, og langs bunn utenfor kysten. I disse områdene finnes det om lag 50 ulike arter reker, men det er den røde dypvannsreka som fangstes og omsettes hos oss. Den liker seg best i kaldt vann og kan enkelte år være helt forsvunnet fra rekefelt i sør, noe som oftest har sammenheng med at temperaturen er blitt for høy.
*
Dypvannsreka blir først hann, og når den er 2 ½ - 4 år skifter den kjønn til hunn. Den parrer seg om høsten, og hunnreka bærer rognen under bakkroppen vinteren igjennom.
*
Reketråling foregår langs kysten og i fjordene med mindre fartøy. I Nordsjøen opererer helst litt større fartøy. Rekefisket i Barentshavet, ved Svalbard og Grønnland drives av store trålere. I Svalbardsonen er fisket regulert ved antall trålere og antall effektive fiskedager.

Næringsinnhold: Reker er en god kilde til vitamin B-12 og inneholder også en god del av de fettløselige vitaminene A, E og D. Rekene er i grunn best på smak i vinterhalvåret, men markedet vil helst ha rekene i sommerhalvåret!! Kilde: Fiskeri.no