Deilig er vinden som blåser på meg,
stryker meg langs kinn og løfter mitt hår.
Kanskje du kjenner den berøre deg?
og – at den følger deg der du går.
Sivene vaier så stolte de står,
sanden blåser lett og forsiktig av sted.
Kan du se hvor mine spor går?
Der hvor vi har gått opp og ned.
-Helen H. 25.08.09-
flott dikt og flotte bilete til.
SvarSlettHa ein fin dag.
Fint dikt og flotte bilder;)
SvarSlettKlem fra Maja