En av mine store tabber ble gjort i min ungdomstid.
Min daværende kjæreste inviterte meg på hyttetur og på besøk til hans pappa.
Glade og fornøyde kjørte vi av sted, mot Hardanger og den nydelige naturen der.
Vell fremme ble vi tatt godt i mot av pappaen, og etter noen timer ville han ta sønnen med seg på en liten tur.
Før de går tar pappaen frem noen ferske boller og spør så meg om jeg kunne vært så grei å lage melisglasur og ta på dem.
Holdt på å sette kaffen i vrangstrupen! Melis! Også jeg! Fikk til slutt talens bruk igjen og sa, ja det kan jeg.
De hadde ikke før gått ut, før jeg endevendte hytta på leit etter telefon… fant ingen (og mobiler var jo ikke ”oppfunnet” da)
Snudde opp ned, frem og tilbake på melis pakken på leit etter ei oppskrift, - tror du jeg var så heldig! Nopp…
Kjente at det svimlet for meg… harrepitter hva er det jeg har begitt meg ut på!
Rett før panikken kom sa jeg høyt og tydelig til meg selv: Skjerp deg jenta! Tenk! Kom til slutt frem til at melisen måtte blandes ut i vann… men hvor mye da?
I det den siste bollen ble dekorert med melis hørte jeg døra gikk opp. Pappaen kom bort og så på mesterverket mitt, og sa følgende:
Ikke bry deg du Helen, den melisen er sikkert gått ut på dato for mange år siden!
Og der sto jeg med melis mellom fingrene, og boller som badet i melis bad… de så ikke ut i måneskinn, og jeg hadde selvsagt ødelagt dem alle.
Bildet er lånt fra Tourist Magazine
Min daværende kjæreste inviterte meg på hyttetur og på besøk til hans pappa.
Glade og fornøyde kjørte vi av sted, mot Hardanger og den nydelige naturen der.
Vell fremme ble vi tatt godt i mot av pappaen, og etter noen timer ville han ta sønnen med seg på en liten tur.
Før de går tar pappaen frem noen ferske boller og spør så meg om jeg kunne vært så grei å lage melisglasur og ta på dem.
Holdt på å sette kaffen i vrangstrupen! Melis! Også jeg! Fikk til slutt talens bruk igjen og sa, ja det kan jeg.
De hadde ikke før gått ut, før jeg endevendte hytta på leit etter telefon… fant ingen (og mobiler var jo ikke ”oppfunnet” da)
Snudde opp ned, frem og tilbake på melis pakken på leit etter ei oppskrift, - tror du jeg var så heldig! Nopp…
Kjente at det svimlet for meg… harrepitter hva er det jeg har begitt meg ut på!
Rett før panikken kom sa jeg høyt og tydelig til meg selv: Skjerp deg jenta! Tenk! Kom til slutt frem til at melisen måtte blandes ut i vann… men hvor mye da?
I det den siste bollen ble dekorert med melis hørte jeg døra gikk opp. Pappaen kom bort og så på mesterverket mitt, og sa følgende:
Ikke bry deg du Helen, den melisen er sikkert gått ut på dato for mange år siden!
Og der sto jeg med melis mellom fingrene, og boller som badet i melis bad… de så ikke ut i måneskinn, og jeg hadde selvsagt ødelagt dem alle.
Hi hi... Morsom historie nå, men sikkert ikke fullt så morsomt den gang du stod midt oppi melisen! Ha en strålende søndag! Her må det jobbes litt nå som komponist og regissøren straks kommer inn døra her... Stor klem til deg!
SvarSlett