Her om dagen satt min datter og jeg ved kjøkkenbordet.
Vi satt og spiste frokost og diskuterte frem og tilbake om forskjellige ting. (Jenta mi kan spørre og grave om det mest utrolige), og forventer selvsagt et klart svar. Og det er jo ikke alltid like lett…
Vi satt og spiste frokost og diskuterte frem og tilbake om forskjellige ting. (Jenta mi kan spørre og grave om det mest utrolige), og forventer selvsagt et klart svar. Og det er jo ikke alltid like lett…
Ikke nok med det, hun HATER å bli avbrutt når hun engasjerende forteller meg om hva som ligger henne på hjertet akkurat der og da!
Og mamma’en lærer ikke (munndiarè – dere kjenner til det )… for jeg “skyter” inn spørsmål (eller svarer for henne, hehe) gang på gang!
Denne dagen ble hun skikkelig fornærmet der vi satt og koste oss, hun la armene i kors og satte opp en “fornærmet mine”.
Ka e det nå? Sa eg.
Tenk mamma – Tenk! Og tenk begynner på T.
Da måtte jeg rett og slett forlate bordet… holdt på å knekke i sammen av latter!
Ja de kan få sagt det!
Sjarmerende :)
SvarSlett