mandag 7. september 2009

Øvelseskjøring

Skrekk å du gru!
Å vær sjåførlerar for någen e ikje te å anbefale om du ikje har nerver av stål då!
Guttongen tog trafikalt grunnkurs i fjor rett itte 16 år’s dagen sin.
Hadde nogen kjøretimar me maen å det gjekk så ei kula.
Men an e ikje så ivrige te å øvelseskjøra egentlig,me mase å mase å han udsette å udsette heila tiå.
Då kom ”supermamma” inn i bilde – dette va i sommar - kom an! meg og deg kan jo kjøra litt… det bler jo kanonkjekt, sa eg!
Okey sa guttongen, og satte seg inn i bilen.

Stilde speilå, rigga seg te og tog på selen. Og av gårde kjørte me – gjekk heilt fint det… heilt te an sko parkera rett foran ein bil (langs fortauskanten).
Gutten kom i den sinnsyge farten (syns eg).
Brems! Du kjøre alt for fort! Aaaahhhh! Hylte eg – mitt domma naud!
Guttongen parkerte (gjekk heilt fint) ca. 2 millimeter fra bilen foran!
(Tell te 10 sa eg te meg sjøl – Pust dypt! Ta det med ro – ro deg ner Helen)
Nå vil an ike kjøra mer! Har liksom glømt heila greiå!
Kanskje eg ska holla meg laaaaaangt vekke!
Og heller øvelada dette te mannfolkå!

4 kommentarer:

  1. God morgen til deg! Ja, kjenner meg veeeeldig igjen i historien din... Satt selv med hjertet i halsen da min datter øvelseskjørte med meg... Jeg er visst ikke skrudd sammen slik at jeg "tåler slike påkjenninger"... Klem til deg.. (jeg er så spent på dagens avis - kommer tilbake til den, på bloggen min)

    SvarSlett
  2. "Ler" Hærlig historie. Men jeg må jo si at jeg gruer meg til at jeg skal til pers. Syns du var tøff da ;D

    Ha en fin dag ;)

    SvarSlett
  3. Hei!
    Tja, du seier noko der.......eg har heilt konsekvent helde meg unna det med øvelsekøyring.
    Har nekta plent å vere med på det.

    SvarSlett
  4. Tror jeg overlater det til mannen i familien her når den tid kommer. Jeg har ikke nerver av stål. Selv øvelskjørte jeg med en bror som lot meg kjøre rett ut på E6. Snakk om gode nerver da!! (Riktignok var det leeenge siden, så det var ikke så mye trafikk som nå.)

    SvarSlett