Å udpå nåttå så bjynte det å blåsa jysligt å i tillegg kom snøen for follt. Å dokker vett – Rogalendingar så våkne opp te isholka på veien e ikje det bitten goe! Me bler heilt lama heile gjengen. Alt snigle seg avgåre, teåme de me sommardekk prøve seg! Å de me sommardekk sinke jo den allerede forsinka køå! Så kan dokker tenka dokker kossen det e her på det versta!
Eg la adle julashopping planane på hyllå, eg ville du å drida meg ud, skjeina sieslengs langs veien. Nei vett dokker ka! Minstå blei pissesure å lippå hang. Se for dokker det syne dokker! Så eg øvetalte maen te å svippa osse bort te nermaste shoppingsenter… an sa ja hvis me tog bussen jem ijenn! Rett før eg sporte om an ikje va på denne planeten, men fant du atte det va jo faktisk bere enn ingenting.
Så avgåre Kåre bar det, sjeinte oss nerijyånå gadene så glade å fornødde.
Itte m eva ferrige å shoppa, sto utfordringane i kø!
1. Kor går bussen i fra?
2. Har me busspengar?
3. Kaffor ein buss ska me ta?
4. Ka ti komme bussane?
Me fant nå fram, pengar hadde me å bussrudå va klistra fast i skure. Inge fare då vett dokker.
Me fant du atte me konne vella å ta enten buss nommer 3 eller nien. Men eg håpte jo atte trien kom fysste, for det va ikje så langt fra huset den sko stoppa.
Mens me sto der å skamfrøys fyldes skure opp av blåfråsne folk så sko sama erene så oss.
Plutseliggen så kom trien, glae å fornødde hoppte me på, betalte ei halle formua å satte oss ner.
Me bjynte å nerma oss holleplassen vår å leida febrilsk itte stoppeknappen. Me knappen i øyesyn, klar te å hiva meg øve an – tror dokker ikje då atte bussen svinge av ein heilt aen plass!
Skjer sa eg te jentå mi…å for fram te sjåføren.
Hei du sa eg te an – tar ikje du feil vei nå?
Naj sa an, eg ska te Viste.
Nei det ska du ikje sa eg – du ska ronnt ringen, for det står på rutå atte trien ska den veien!
Naj naj naj sa an –eg ska te Viste.
Ja ska du te Viste så ska jaffal ikje me det. STOPP BUSSEN me vil av!
Her? Sa an.
JA HER sa eg!
Vips der sto me mitt i veikanten, skamfrøsne å galsoltne.
Ska ALDRI merre ta bussen – det e jaffal sikkert.
Hallo Helen! Omtrent som når jeg tar bussen det, alle gangene - en gang hvert fjerde år.
SvarSlettNå var det velgjørende og nesten litt julaften å få lese om dine høyst lesverdige aktiviteter, på dialekt. Jeg begynne å bli ekspert i det nå, etter årelang trening i månedsvis. :) Min anbefaling går til alle som ikke drister seg på den store oppgaven, prøv! Dere får dere noen muntre øyeblikk når innlegget er på dialekten til Helen! Garantert.
Hvis du ikke fikk med deg dette krumspringet, så var det rettet til andre lesere. :) Flott å "lese" deg i ditt ess å se at alt er som normalt hos dere.
Flotte dager frem til julen ringes inn - for dere alle mine venner på den vakre norske kysten. Det begynner det å bli en god del av nå :)
Og slik i forbifarten, jeg har et par blogger stående med åpne dører og stort hjerterom. Også for dere. :) (Dette var litt ironisk og høyst spøkefullt ment, i alvor!) Om det skulle bli noe tid til overs for en pause med menig i.
Hei på deg. Må si at jeg har en smule problemer når jeg leser på dialekten din, men jeg får det med meg. Tar bare litt lengere tid. Hadde det vært meg som skulle ta buss, hadde jeg nok fått den samme opplevelsen som deg. Her går det ikke busser omtrent. Arbeidsbuss grytidlig om morran og skolebuss når det ikke er skolefri.
SvarSlettHa nydelige dager. Klem :O)