onsdag 26. august 2009

Drittunge

Boken er skrevet av en jente som har vokst opp under omsorg av barnevernet på 80-tallet.
Boka er vel verd å lese.
Den lange veien til å bli glad i livet og til å lykkes er kanskje også litt interessant.
Det er en forfatter som skriver seg gjennom og kanksje ut av mange traumer. Forfatteren snakker om NAV, ikke om mobil og ipod...

Vi kommer inn i historien hennes når hun er i tenårene. Hun inviterer oss med på en reise på innsiden av barnevernet. Hun inviterer oss med for å vise hvilke forhold barna lever under, og hvordan de tilpasser seg ulike situasjoner – ”tilpasser seg det meste”. Hun gir seg ikke ut for å være forfatter. Hun viser seg som den hun er. Dermed viser hun også noe av sin styrke. Hun viste også sin styrke da hun i ung alder selv ba om å få bli tatt hånd om av barnevernet da hun opplevde at foreldrene ikke var skikket til å ivareta henne.

Livet i barnevernet preges av mye uro, mye flytting, mange ulike ”søsken” og voksenpersoner. Ungdom og barn kommer og går til de ulike institusjonene. Den enkelte vet aldri hvor lenge hun eller han skal forholde seg til de som er der. Da vår person først kom i kontakt med barnevernet var en koffert svært sentralt. Den ble brukt flittig.- og det var ikke alltid den ble pakket opp og stuet vekk. Oppholdet skulle ikke vare, eller hun ville avvente for å se om det ville vare lenge nok til at utpakking var en vits.

Boka forteller om kontakt og omsorg for hverandre, både de unge imellom, men også mellom ungdom og voksen. Det eksisterer en kontakt med voksenpersoner som representerte en hånd å holde i, en støtte. Det var personer som tok ansvar og var til stede gjennom en utfordrende ungdomstid. Boka forteller også om misbruk fra de voksnes side. Boka illustrerer det smale nettverket som er rundt et barnehjemsbarn. Fellesskapet blir svært lett det som dreier som om rus og problemer, og manglende kontakt med det ”normale” livet. Alternativet er ensomhet. Stigmatisering gir lite rom for en alminnelig deltakelse i samfunnet rundt dem.

Et vesentlig poeng med boka er den profesjonelle rollen som de ansatte i barnevernet har. For de ansatte er barna en jobb og en inntektskilde som de skal ha et profesjonelt forhold til. Den profesjonelle rollen innebærer ofte at barna savner den varmen som ligger i kjærlig omsorg fra noen som bryr seg – uansett.

Bestilling av boka kan gjøres til adressen ganskeofte@gmail.com

Undertegnede har lest litt av råmanuskriptet, og jeg gleder meg til å lese fortsettelsen. Boka er bestilt allerede! Kanskje du også skulle sikre deg et eksemplar av denne!
Oppfordrer dere alle på det varmeste til å lese denne boken!

2 kommentarer:

  1. Takk for boktips, det så ut som en bok som er verd og lese. Jeg er glad det er noen som setter seg ned å skriver sli og som kan være med å gi et innblikk i deres harde hverdag. Denne tror jeg virkelig er en bok som vi alle burde lese:) ønsker deg en ndyelig kveld:) Klem monica

    SvarSlett
  2. Den boka må eg nok skriva ned på "Bøker eg skal lesa,lista"

    Ha ein fin dag.

    SvarSlett