onsdag 7. april 2010

Årets første seriekamp er avviklet!

Årets første seriekamp er avviklet!
I fjor tapte vi årets første seriekamp 4-2 borte mot Hundvåg. I år klarte vi 3-3 borte mot Madla 3 – egentlig Madla 2 – siden de ikke stiller med noe lag som heter Madla 2.

Hyl helt til Vigå
Og for en kamp det ble av våre juniorer. Kampen startet som en katastrofe og jubelropene fra Madlasupporterne kunne sikkert høres helt til Vigå – alle 3 – for de ledet nemlig 3 - 1 ved pause. I tillegg hadde de sjanser som fort kunne gitt 5 mål. I tillegg var vi bare 11 spillere når kampen ble blåst i gang – på det tidspunktet satt Are på sykkelen og trødde som besatt forbi Essoen. En litt spesiell oppvarming kan man trygt si, men det gir i alle fall gode penger i botekassen.

Furutoppen
”Det blåser i Furutoppene” er en gammel folkevisesang fra Indre Telemark. I dag blåste det også skikkelig fra den eneste furuen på banen – nemlig dommer Willy Furu. Han kunne virke noe pirkete i starten og han blåste bare det var nærkontakt mellom spillerne, men hadde meget god kontroll på banen og var en skikkelig rettferdig dommer og han bidro til en meget god stemning på banen. Et nytt og trivelig bekjentskap for vårt lag – og spillerne ga uttrykk for at de ønsket han som dommer flere ganger!
Vi skulle nesten tro at han hadde sett på vår siste trening – da trente vi på frispark som skulle slås hardt på mål – i 5,73 av 10 tilfeller glir slike baller rett inn i mål på vårt nivå. Vi fikk til sammen 16 frispark av herr Furu – dessverre ble ingen slått hardt på mål – her har vi fortsatt noe å trene på.

Kanonmål
Til tross for at vi på et tidspunkt lå under 0-3, ga ikke spillerne opp og det var ingen kjefting og smelling på egne medspillere. En flott egenskap og noe som gjør oss på sidelinjen stolte av laget. På frispark nr 7 – et indirekte frispark – dyttet Werner ballen til Joakim som knallet ballen i mål - det er det som kalles kanonmål.

Trø til
I pausen var alle enige om at vi måtte trø til – og som sagt så gjort. Plutselig begynte forsvaret å tackle slik at vi hørte at vi var på en fotballkamp og ikke som i første omgang der vi hadde følelsen av å bivåne en vennskapskamp mellom 65 år gamle munker på Grønland – og alle vet at munker er snille og ikke vil gjøre andre vondt. Når forsvaret begynte å stå fram som de unge menn de egentlig er – så smittet det over på resten av laget – noe det alltid gjør. Midtbanen tråkket til og angrepet fikk støtte og plutselig var stillingen 2-3 – nok en gang Joakim. Samme mann hadde sjansen til å utligne til 3-3, men straffesparket var like dårlig som det en viss Sundgot skjøt på Viking på mandag – det er ikke alt du trenger å ta etter eliteseriespillerne, Joakim.

Headinger og ikke headinger
Endelig vant vi headinger på utspill fra keeperne - det er første gang på 15 måneder og det lover godt. Men det var ikke alle som ville bruke sitt søte, lille hode i dag. Trener Ola har selv spilt ca 850 kamper og sett like mange kamper, men han har aldri sett noen spillere prøve på det som Kjartan prøvde på i det meste av kampen. Når ballen kom mot han over bakken prøvde han på de mest akrobatiske måter å treffe ballen med overkroppen og andre deler av kroppen (ikke ben og hode) – det er kanskje noe han har lært på Playstation – hva vet vi – men spesielt effektivt var det ikke, men det kunne se morsomt ut. På neste trening skal han få litt voksenopplæring i hvilket hode vi mener, når vi snakker om headinger.

Blemmer
Blemmer var det nok av i første omgang, men den minste blemmen hadde Jan Kåre – og da snakker vi ikke om blemmer i selve spillet. Han kjente antydning en vannblemme under venstre lilletå. Heldigvis fikk Ola støtte fra pappa Børre, da Jan Kåre fikk klar beskjed om at vannblemme ikke er grunn for å bli skiftet ut. For øvrig gjorde Jan Kåre svært få blemmer i selve kampen – både som utespiller og som keeper – kanskje han burde hatt en vannblemme hver gang – flott kamp.

Hvilepuls
Trener Ola misliker særdeles sterkt folk som kommer for sent – i alle sammenhenger. Derfor lot han Are få vente til det var ca 10 min igjen - han kunne ha godt av å få pusten igjen etter sykkelturen tenkte han – men det var egentlig en straff i tillegg til boten. Og det var en meget tent Are som entret banen. Han ville nok vise alle at han kan noe mer enn å sykle til kamp. Etter få minutter på banen skjøt han ballen i mål og utligningen, 1 poeng og en bedre start enn i fjor var et faktum. Vi ser allerede fram til at Are skal sykle til Mastrakampen – da forventer vi at det blir mer enn ett mål!

Hafrsfjord budstikke
Før kampen laget Hafrsfjord budstikke en liten reportasje om oss – kjekt at vi også får litt pressedekning – så bare følg med når neste nummer legges ut.



Statistikk
Som i fjor så i år holder Werner rede på statistikkene.

Trening på søndag
Søndag trener vi kl 1400 og starter forberedelsene til årets første hjemmekamp som er neste onsdag mot Mastra.

Vi takker foreldre, søsken og bestisser for en flott fotballkveld!
Både guttene og vi setter stor pris på at dere er med oss og heier.
Hilsen Helen og Ola

2 kommentarer:

  1. Takk for kampen Helen! Når det gjelder fotball er det ikke så mye som gjelder for min del. Nesten bare Rosenborg og dine livlige skildringer av den runde dingsen. I dag fikk jeg en lettere idrettsskade under lesingen. Innlevelsen ble så stor at jeg glemte hvor jeg befant meg, lirte til med et skudd som førte til blå tå. (Lettere overdrevet og krydret under kommentaren her)

    Gratulerer med fremgangen for deg og dine stoltheter. NB Jeg tok frem Rosenborgflagget, det store, og min sønns skjerf for samme supportere, for liksom å få den rette stemningen under lesingen. Det så ut til å fungere bra. For legevakta sin del...

    SvarSlett
  2. Koseligt å lesa her fra Tyrkiet. Me komme sterkere tilbake på sidelinjå etterhvert:-)))

    SvarSlett