29 april satte vi kursen til Odense i Danmark. Vi skulle i konfirmasjon til vår alles kjære Fredrik.
Fredrik er født i Stavanger, men "ble kidnappet" til Danmark da han var nesten 1 år.
Hans mamma er fra Norge og pappaen fra Danmark.
Fredrik er født i Stavanger, men "ble kidnappet" til Danmark da han var nesten 1 år.
Hans mamma er fra Norge og pappaen fra Danmark.
Naturlig nok var det en hel deligasjon fra Stavanger som møtte opp, så det ble sunget ( ihvertfall førsøkt sunget på Stavangersk) og på dansk. Talene gikk også på norsk og dansk.
Fredrik er en god gutt, en smilende gutt og ikke minst sjarmerende!
Tantes god gutt med andre ord.
Tantes god gutt med andre ord.
Det kan gå lang tid mellom hver gang vi ser hverandre, men vi forsøker å få det til i hvertfall 1 gang i året. Enten i Norge, Danmark eller rett og slett i varmere strøk.
Her kommer en liten bildekavalkade fra dagen hans.
Fredrik som nykonfirmert - på vei ut av kirken. Stolt og kry og med blomster til jentene.
Line og Renate - Søskenbarn fra Danmark og Norge. Alltid like glad for å se hverandre.
Søstrene snuse. Helen og Anne. Alltid godt å ha en søster i bakhånd, selv om avstanden kan være stor enkelte ganger.
En stolt far som holder tale til sønn. Rune holdt en vakker tale - og mange ble rørt.
Fredrik holdt selv tale. Store god gutten vår. Han klarte seg veldig bra!
Til slutt noen ord til deg Fredrik:
Se deg tilbake på det som var,
alt som er kjent og kjært.
Hele din barndom med mor og far
ligger ditt hjerte nært.
Lysende står du som konfirmant.
Varmende ord blir sagt.
Ta alt som er fint og sant
med deg til andre akt.
Et hav av valg
- et lykkespill...
et ja - et nei
kan føre ganske vill...
- og alt er ditt!
Vi ønsker lykke til.
Kjempeglad i deg vennen.
Klemmer fra Tante, Onkel, Werner, Markus og Renate
Hallo igjen, Helen!
SvarSlettHer kommer en aldrende og naturlig skjelvende trønder skliende inn med sin kommentar. (Naturlig skjelvende :) på grunn av alderen) Skjelvingen ble ikke mindre ved å lese om en foregått "kidnapping". Noe som bedret seg litt etter hvert som jeg leste. Min manglende oppmerksomhet en tid her, gjorde sitt til for å akkompagnere den naturlige med under skjelvinger. Det reneste symfoniorkester.
Når det gjelder språket, så høres det nesten ut som i Sandefjord. Der gikk det vel på engelsk og norsk, etter det jeg har hørt om i sangen, "Ola var fra Sandefjord". Han var også "lett" på et vis, lettmatros. Ta deg litt tid, dette skulle være en morsom kommentar - den er kanskje ikke dypere enn at du greier å tolke den på riktig måte... :) NB. Med lett, siktes det ikke til lett på tråden, men lett til sinns! En stor forskjell på det, etter det jeg har lært. :) Ingen av disse to tilstandene har forøvrig ikke noe med skreddere å gjøre.
Fra spøk til alvor, eller som en vel bør si det på denne bloggen. Fra spøk til revolver, men kanskje best for meg å holde meg til det første. Med deg i duell ville jeg nok helt sikkert ikke stått over. Ikke i en verbal, i alle fall. :)
Flotte ord du avsluttet med Helen. Ord til ettertanke - også for konfirmanter anno 1965. Ha en flott mai, takk for din kommentar hos meg, som jeg ikke er helt sikker på ble honorert fra min side. Jeg har blitt smittet av ditt tempo ei stund, og mest på andre områder enn blogg...
Ha det godt, kjenner jeg deg rett, finner du på et og annet å gjøre resten av mai og året også. Greit det, bare du husker meg i dine tanker og blogg besøk... :)
Alle tenker jo på seg, det er bare jeg som tenker på meg... :)