Det var ikke mygg på Finnøy
Vi forlot Kvernevik i et nydelig vårvær med skinnende sol. Vi hadde imidlertid ikke mer enn kommet ut av første tunellen, så datt regnet ned. Det hadde det tydeligvis gjort lenge på Finnøy. To av spillerne til Sunde har vært i militæret i indre Troms. Der har de gått mange mil i våte og dype myrer. For disse to var det eneste forskjellen mellom ei myr i Troms og banen på Finnøy
– at det ikke var mygg på Finnøy. At de skal legge om til kunstgress i sommer er lett å forstå.
Dette er grasbane!!
Pang, pang sa det når Finnøygutane sklei på ryggen med knottane i været og Sundeguttene lå og vrei seg. Verst gikk det utover den yngste Joakim. Det første overfallet endte i skadet skulder, men han kom seg i gang igjen. Etter noen få minutter traff knottene kneet hans og han måtte ta en tidlig kveld. Mens Joakim lå nede med store smerter, skreik en av hjemmelagets helter for full hals: "Dette er ein grasbane og ikkje noen kunstgrasbane!" Nei vel, vi visste jo det allerede.
Uavgjort
Finnøy tok ledelsen på et fint gjennomspill. Sunde tok over og etter halvtimen stod det 1-1. Kampens beste spiller Andy
– driblet seg fri på høyrekanten og la nydelig inn foran mål - der stod Morten og skjøt ballen i mål. Fram mot pause hadde Sunde mye fint spill, men det ble ikke mål.
I løpet av to minutter tidlig i 2. omgang fikk Finnøy 2 mål. Begge på gjennomløpninger der flere Sundespillere ikke helt forstod hvordan en fotball beveger seg på en våt og humpete gressbane. Bilhornene tutet og vi fikk et inntrykk av å være i Roma midt i rushtiden.
Når sant skal sies
– og det som sies er jo sant – så var det ikke alle fra Kvernevik som hadde lyttet til han som fortale at det var gras og ikke kunstgras. Tversoverpasninger og tilbakespill som går på vår hjemmebane, var på ingen måte vellykket på Finnøy. Av og til kan det være lurt å høre på motstanderne, når de kommer med viktige avsløringer og informasjoner.
Spill til krampa tar deg er et gammelt jungeluttrykk!
Og det gjorde både de fra Finnøy og de fra Kvernevik. I et maratonløp for mosjonister ser en knapt flere med krampe enn det enn så på Finnøy denne vårkvelden.
I den krampaktige perioden hadde Sunde et sted mellom 7 og 8 helt klare målsjanser
– uten at det ble mål. Finnøy hadde to og fikk et mål.
Derfor ble resultatet 4-1 til Finnøy IL.
Straffe er ikke mål!
Nei, det er ikke alltid det. Dagens
– for øvrig gode dommer – blåste straffe til Finnøy. En Finnøyspiller var alene med Eivind. Eivind redder ballen med foten. Finnøyspilleren snubler og får vondt i sin høyre skulder. Når du får vondt, er det ikke unaturlig å skrike – og det gjorde han og de fleste andre – selv om de ikke hadde vondt i skulderen.
Dommeren så ikke på ballen, men hørte skrikingen og dømte straffe. Eivind fikk ikke verken gult eller rødt kort, selv om han var siste mann – og godt var det.
Bilene tutet, staffen ble skutt og Eivind redet på en mesterlig måte
– rettferdigheten skjedde.
Svigerfar
Ikke siden lagleder Helen sin gamle svigerfar skulle ut av hennes bil, har hun opplevd noe lignende. Svigerfaren på nesten 90 kom seg ut av bilen uten å gjøre noe særlig nummer ut av det
– selv om han brukte litt tid. Espen derimot – han kunnet glatt vært svigerfarens barnebarn – oiet og stønnet og slet virkelig med å få kroppen ut av en vanligvis romslig Nissan. Vel ute av bilen begynte han med uttøyinger på parkeringsplassen. Det var så ille at Helen tilbød seg å kjøre han hjem.
Erfaring rikere
Vi ble alle en erfaring rikere- og kan vi lære av de feil vi gjorde
– skal det gå dette laget godt og vi gleder oss alle sammen til neste kamp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar